Måned: april 2024

Boken «Lindeman-tradisjonen og de lange linjer i norsk kirkemusikk» av Harald Herresthal og Einar Solbu, lå i postkassen da jeg kom hjem fra 60-års Russetreff igår, 26. april 2024.

Boken slår fast at norsk musikkliv, i europeisk forstand, startet her i Surnadal med fødselen av Ole Andreas Lindeman i 1769, på sorenskrivergården Øverlandet.

«Ole Andreas Lindeman – musikalsk stamfar» er overskriften på side 25.

Lindemans biograf, Asbjørn Hernes, blir sitert, ser jeg, men Edvard Bræins idé om bauta på Øverlandet, som jeg tok initiativet til å få reist i 1983, med 11 konserter på én uke, var det vel, den har ikke fått noe bilde i denne store boken på 716 sider. Derfor var jeg oppom Øverlandet og tok noen bilder idag, og det ble en passiar med dagens eier, Peder Øverland.

Jeg skal sende begge forfatterne bilde av bautaen, som ble utført av billedhogger Tore Bjørn Skjølsvik, og avduket av biskop Bremer av Nidaros.

Jeg husker at da Biskop Bremer entret prekestolen i Øye kirke, la han en hånd på hver side av kanten på prekestolen, skuet utover forsamlingen og sa: «Kirken – takker dere!» Han understreket det med en lengre pause før han fortsatte. – Da kan det være det samme med ordføreren og kulturstyreformannen, tenkte jeg, for de hadde ikke interessert seg særlig for dette – og så stemte Domorganist Ludvig Nielsen opp orgelet.

Men la det være sagt: De to første som gav 100 kr. til 100-kronerullingen til bautaen, var Rådmann Georg Solheim og Guri Mauset, den legendariske lærerinnen i Surnadal.

Georg Solheim sørget også for at Teknisk etat i Surnadal kommune støpte et usedvanlig solid fundament nede i bakken, under oppsyn av den kommunale ingeniør innen bergverk – Einar Grimsmo.

Det nifse var, at den dagen bautaen kom med spesialtransport fra Eide steinhoggeri ute ved Hustadvika, hadde vi ingen kran som kunne løfte bautaen opp og sette den ned i hullet i fundamentet… Men, da jeg kjørte på jobb den dagen, så jeg en kran langt nede i Sæterøya. Jeg hoppet ut av bilen og sprang nedover ekrene – så den saken fikk en lykkelig slutt. Jeg har aldri vært så lettet som da krana løftet bautaen opp, og den ble satt ned i hullet, der den passet som hånd i hanske!

Jeg var kultursekretær i kommunen da, og samarbeidet med Jon M. Skogstad og sang i hans kor – Nordmøre kammerkor. Da alt var over, dro vi i Nordmøre Kammerkor på turné til USA med Henning Sommerro som hadde skrevet avslutningskonserten for Lindemandagene 1983: MISSA PRO PACE.

Einar Solbu var tilstede på Øverlandet på Lindemandagene 1983, og Harald Herresthal kom dit på Vårsøgdagene senere, så de har begge sett bautaen, derfor synes jeg at det er litt overraskende at den vakre bautaen ikke fikk bli med på et bilde i boken.

Jeg skal foreslå for forfatterne at de sender en bok til folket på Øverlandet som så ofte har åpnet sitt hjem for store flokker med folk, og som har vasket gulvene etter oss uten å ha sendt regning!

Dessuten bør de sende en bok til rektor for NTNU i Trondheim som er så historieløs at han nå vil legge ned kirkemusikkstudiet i vår eldste hovedstad, der Norges hjerte, Nidarosdomen, står over graven til Norges evige konge – Olav Haraldson den Hellige, der Ole Andreas Lindeman fra Surnadal, Norges første musiker i europeisk forstand, og stamfar til vårt musikkdynasti gjennom 200 år, hadde sitt virke som domorganist, med tjenestested den gangen i Vår Frue kirke.

Rektor ved NTNU, universitetet i byen med Norges eldste skole, grunnlagt i 1031 – Katedralskolen, bør gå bort til speilet sitt, se nøye på speilbildet av seg, og si høyt: – Du har opptrådt som en historieløs og kunnskapsløs idiot, når du ville legge ned kirkemusikkstudiet i denne byen av alle byer! Selvfølgelig skal vi opprettholde kirkemusikkstudiet i denne byen av alle byer! Det er ingen skam å snu!

Glærum, 27. april, 2024

Dordi Skuggevik

+4

Igår ble det en dag med helt uventet utvikling av programmet.

Jeg satte meg glad og fro inn i min Rossinante II på vei til Trondheim nok en gang, og jeg gledet meg veldig til å overvære den vakre brudemessen med Gunnar og Karen som skulle gifte seg i St.Olav katolske domkirke kl.15. Gaven lå pakket og klar i baksetet. Jeg skulle overvære vielsen, ikke være med noe etterpå.

Både bruden Karen, brudgommen Gunnar og Fr. Ole Martin Stamnestrø som skulle vie dem, er alle unge voksne nordmenn som har konvertert til den katolske kirken. Dem er det mange av i den senere tid, og vi ser en egen glød og begeistring blant disse nå tallrike norske unge voksne som oppsøker vår gamle kirke, og de er veldig inspirerende for oss eldre i menighetene.

MEN: Da Rossinante hadde malt seg som en katt gjennom svingene på gamleveien langs fjorden innover fra Orkanger, og var riktig i sommerhumør, gikk det ikke greit da hun skulle ned fra rampen over E6 ved Øysainn og inn på nyveien som kommer ut fra tunellen der: For 4. gang i sitt liv begynte hun å kvine, mistet trekkkraften, og det var såvidt jeg fikk henne ut av veien og parkert henne på veikanten. (Heldigvis hadde jeg ikke kjørt tunellene!)

Dette har skjedd 3 ganger før: For 5-6 år siden da jeg kom nordfra og kjørte inn i i rundkjøringen ved Lillehammer, ifjor da jeg kom fra Kirkenær og kjørte inn i rundkjøringen ved Elverum, 13. april nå da jeg passerte Lerkendal i venstre kjørefelt. Det er lite morsomt når slikt hender på meget trafikkert vei. Men alle fire gangene gikk det heldigvis greit.

Ved Lillehammer ble det kranbil, og vi returnerte til hotellet oppi Gudbrandsdalen med leiebil, og så var det ned igjen til Lillehammer for å hente bilen, og så opp igjen og hjem. På Lillehammer fant de ikke noen diagnose… Vi kom oss hjem.

Ved Elverum oppdaget jeg at hvis jeg ventet litt, og så startet igjen, gikk bilen fint, helt hjem til Nordmøre. Det samme ved Lerkendal. Men – ikke igår. Kranbilen satte igjen meg og Rossinante på Heimdal, på nordsiden av E6, og ikke på sørsiden der Citroën-verkstedet er. – Du må til Værnes for å få leiebil – hos Herz, sa kranbilføreren – og så forsvant han. Jeg hadde da overlevd både å klatre opp i passasjersetet i kranbilen, og overlevd å klatre ned igjen…. begge deler en skrekkopplevelse – 79 år gammel og med en altfor overvektig kropp…

Så, der satt jeg da – en lørdag ettermiddag, i en slags ørken, der alt var stengt for helga, og med en mobil som nesten var utladet, og som må ha nytt batteri. Jeg følte meg absolutt forlatt og havarert. Det ville bli langt å gå både opp til Birgittaklosteret og til andre områder bebodd av folk på Heimdalsmyra….

Men plutselig:

Næmmen – sjåføren hadde jo fått Rossinante til å rygge inn på parkeringsplassen = han hadde fått start på merra! – Jeg prøvde – og det gikk! Nå var det bare å finne veien ut igjen fra dette ukjente området. Etter en del feilkjøring kom jeg meg på E6 vestover – og jeg turde ikke stoppe før ved REMA 1000 i Surnadal. Jeg parkerte slik at en kranbil kunne få meg med, og gikk inn og kjøpte meg mye godt til trøst i helga – røkelaks og gode greier!

Såååå – kom det spennende øyeblikket: Ville hun starte nå? Eller skulle det bli taxi hjem? Hun knegget og la ivei til Glærum. Idag har hun startet 2x!

Så – hva er i veien?

Omsider demret det for meg: – Motoren må være skadet av denne helvetes biodieselen!

For – da opreratur-kompis Ole Dahl Rossbach og jeg var på vei hjem fra sommeroperaen i Vadstena for noen år siden, måtte jeg fylle drivstoff nord for Ørebro, og der var det bare biodiesel på pumpene. Etter få km begynte forferdelsen. Det var bare såvidt vi kom oss hjem, og såvidt jeg kom meg til Citroën-verkstedet i Trondheim. Motoren var skadet av biodieselen, og reparasjonen kostet 16-17.000.

Sist jeg var på verkstedet på Tellesbø her i Surnadal, sa han i disken at motorer nå må skiftes fort vekk, fordi motorene ødelegges av biodieselen som blandes i den ekte dieselen.

Så – hvem skal man sende regningen til?

Det er vel opplagt:

STORTINGET!

De som sitter der ødelegger motorene i bilene, de har utryddet pelsfarmerne, de er i ferd med å ødelegge laksenæringen, de landsforviser kapitalstrømmen i næringslivet, de er iferd med å utrydde bøndene – og dette gjør de på grunn av sin legmannsholdning, sitt kunnskapsløse amatørskap og sin korte tidshorisont på bare 4 år.

Stortinget er altså regjert av klimahysterikerne som forlanger biodiesel i drivstoffet.

Vet du om de blander biodrivstoff i flybensinen………….???

Den nye motoren som nå skal settes inn i min Rossinante II, den skal Stortinget få betale. Jeg sender dem regningen!!!

Glærum, 21.april – 2024

Dordi Skuggevik