Mange som har kjøpt timeshare i «Syden» – både på Anfi del Mar på Gran Canaria og andre steder, har ikke vært klar over at kontraktene «går inn i evigheten» – og slik er lovstridige i Spania. Slik har jeg sittet med en timeshare-kontrakt fra året 2000 på Anfi del Mar som er blitt for dyr etter at mannen min døde. Det er kort sagt for dyrt å eie timeshare på Anfi del Mar for én person med vanlig inntekt.
Mange eldre kjøper timeshare, fordi det er så lettvint for dem. Så blir de kanskje demente, eller de omsider dør, årsavgiften blir ikke betalt oppi det hele – og timeshare-andelen faller da tilbake til timeshare-firmaet som selger den på nytt til andre. Opprinnelig eier får da ingen ting, men taper hele innskuddet. God «business» for timeshare-firmaet.
For en tid tilbake reiste en norsk dame sak mot Anfi del Mar for å få avsluttet kontrakten og få det hun betraktet som «innskuddet» tilbake. Etter 9 år i rettssystemet oppnådde hun begge deler. Jeg har nå tilbakelagt 3 år i denne prosessen.
Hennes erfaringer var ikke akkurat oppmuntrende for andre, men jeg gikk likevel til sak, og betalte for 3 år siden 130.000 kr. i forskudd til advokatfirmaet i Aguineguin som har spesialisert seg på disse sakene, og møtte omsider i «Herredsretten/Tingretten» i Maspalomas 18. juli sist sommer. Før det, på mai, ble det bomtur nedover, fordi det ble dommerstreik i Spania. Det fikk jeg vite samme dag jeg skulle møte i retten, så mine reiseutgifter i forbindelse med denne rettssaken er nå kommet opp i 25.000 kr.
Herredsretten i Maspalomas kjente kontrakten ugyldig og lovstridig, og dommen derfra skal nå leses av tre dommere i Las Palmas, i Provinsialretten/«Lagmannsretten». Eventuell godkjenning av dommen vil foreligge om 8-10 mndr. – og det vil foregå uten løpende info/innsyn.
Etter denne prosessen, antar man at Anfi vil anke dommen, selv om de vet at de ikke får gjennomslag. De anker for å trenere saken. Hensikten med det er å skremme andre timeshare-eiere fra å gå til sak. Folk orker ikke denne langvarige prosessen, de bare slutter å betale årsavgifen som er svært høy, og de velger å se på innskuddet som tapte penger.
Anfi kan ikke anke saken lenger enn til «Lagmannsretten», fordi «Høyesterett» i Madrid har dømt en slik sak en gang for alle, og tar ikke disse sakene lenger. Disse sakene er derfor også blitt ganske automatisert nedover i rettssystemet. Men, det tar tid.
Den dagen retten forlanger at utbetaling fra Anfi skal skje, skjer ikke det så fort, for Anfi trenerer utbetalingen, flytter penger fra konto til konto etc. Når pengene omsider blir utbetalt, skal advokatfirmaet ha 25% av summen. På grunn av denne prosenten vet man som saksøker at advokatfirmaet henger på saken. Pr. idag vet jeg at om alt ordner seg, vil jeg sitte igjen med et tap på ca. 200.000 kr.
Hvorfor slutter ikke Anfi med disse sakene og bare lager en ordning hvor folk kan «veksle inn» sine kontrakter? Svaret på det er at svært få orker rettsprosessen, og dermed tjener Anfi på at de driver på på denne måten, med å selge timeshare-deler igjen og igjen..
Familien Lyng er idag ute av Anfi del Mar. Bjørn Lyngs entreprenører – to brødre fra Gran Canaria, eier idag «Anfi Resort».
Anfi del Mar er et flott anlegg. Det er helt topp å bo der. Men, alt har sin tid, og en begynnelse må også gå mot en slutt. Bjørn Lyng skapte over 700 arbeidsplasser på Anfi del Mar. Det er derfor vanskelig, også for myndighetene, å forholde seg til denne på-kanten-av-loven-praksisen som drives av ledelsen, fordi Anfi er så viktig for arbeidsplasser og næringsliv ellers i området. Og: Visste Bjørn Lyng om hvordan kontraktene var utformet? Ja, sier man i systemet. Det er synd, fordi det burde være unødvendig. Dette vil dessverre hefte ved den store gründer Bjørn Lyng, som så mange av oss beundrer.
Vil jeg se enden på min sak før jeg dør? Den som lever får se. Jeg har lært én ting: I «Syden» er det bedre å leie enn å eie!
Glærum, Okt. – 2018.
Dordi Skuggevik
