Igår kom det brev fra Paris – fra presidenten for Choeur grégorien de Paris. Han skrev og takket for tilsendt bok. Jeg leste brevet flere ganger, og oversatte det også for meg selv – fordi det gav mange tanker om hvor forskjellig franskmenn og dagens nordmenn formulerer seg. Skal dette franske skriftstykke oversettes til norsk, må det bli til et litt florisant riksmål. Oversettelsen skal forstås av en norsk leser, og samtidig skal den franske måten å uttrykke seg på bevares. Her er et forsøk:
Kjære Dordi,
Ikke bare ble 1000-årsjubileet for St.Olafs konversjon magnifikt feiret med en total investering av din person og dine midler, men du vil med boken som ble mottatt idag, at evenemangene videre skal tilhøre våre to lands historie!
Fotografiene av kirkene, klokkene, konsertene, møtene mellom mennesker som du har gjengitt fra denne eksepsjonelle anledning, gir allerede en forsmak på teksten.
Vær levende takket for din dedikasjon «til faderen og til sønnen» så delikat.
Imidlertid, finner jeg at du taler litt for tidlig om «punktum». Punktum kommer til å bli et utropstegn, slett ikke en avslutning av en setning eller et prosjekt.
Må du tro på hele den annerkjennelse som gis deg av medlemmene i Choeur grégorien de Paris som aldri ville ha tatt til vingene uten din intuisjon og din sjenerøsitet.
Turnéen i Sveits som Catherine organiserte for 48 personer – med barn på seks måneder og en dame på 87 år! – ville ha vært meget vakker, og i perspektivet av vår første turné som gikk til Norge, hvis du hadde vært med.
Vi tilsier deg hele vår affeksjon.
Louis
