Min mor ble født i 1904, og hennes konfirmasjonskull deltok i skogreisningen med granplanting. Kull etter kull gjorde det. Skoleklasser også. Idag høstes disse granfeltene og tømmeret skipes daglig ut med båter fra fjorden og fraktes til papirfabrikker i Tyskland – for netthandelen trenger mye papir og kartong.
For 30 år siden tegnet jeg en dag et stort tre på tavlen og bad elevene også tegne et tre i arbeidsboken i naturfag. Så skrev vi: For mye CO2? Plant et tre!
Det store barskogbeltet som strekker seg fra Norskehavet til Beringstredet er en like stor og viktig lunge i verden som Amazonasbekkenet. Ville det ikke være bedre å investere i vedlikeholdet av disse store vintergrønne skogene enn å sende penger på måfå til Amazonasområdet der vi vet at det meste av pengene forsvinner på veien?
Erik Solheim var den som begynte med å skremme velgerne til seg med dommedagsprofetiene om miljø og klima – og velgerne strømmet til SV og Miljø-Kristus Solheim – den store Frelser. De andre partiene tok etter. Nå konkurrerer partiene med å skremme mest høyrøstet, slik at alle barn og unge snart må gå på beroligende medisiner. Og verst av alt: Flygenfelten Solheim er hjemvendt fra sitt høye embete i klimaskremming i FN-systemet og er begynt forfra igjen. Ville det ikke være bedre å ta skoleelevene med ut i skogen for å plante gran? Dermed får de gjort noe helt konkret for miljø og klima. Det står bare igjen å se om norske skolebarn orker å gjøre denne innsatsen når varmen, svartflua, hoggormen og påten (flåtten) går på dem.
Jajaja! Jeg hører ropet: – Fy! Vi vil ikke ha gran!!! Gran – som var tingen i min mors og også i min barndom og ungdom er blitt fyfy! Men papir og kartong lages av gran. Uten gran – ingen netthandel, kan vi faktisk si. For de vil vel ikke erstatte papiremballasjen med plastikk? Vi kan jo begynne å kalle granfeltene for granåkrer? Jeg sa det til en granhater som satt ved siden av meg på flyet hjem fra Leipzig i mai. Hun var midt i livet, mager og lettbent, og jobbet som toppbyråkrat for en av våre mest kjente klimaskremmepolitikere. Hun hadde til og med studert botanikk med selveste professor Gjerdevoll. Hun hatet gran så inn i granskauen. Mitt siste argument var: «Fra 1995 til 2015 vokste Norges befolkning med 1 million. Millionen var alle innvandrere. Når alle disse skal ha dopapir, må vi ha grantre for å lage dopapir – og tenk, sa jeg – når alle inderne og kineserne begynner å bruke dopapir! Da blir det kjekt da å ha nok gran så vi kan lage nok dopapir!» Da ble damen helt taus og stirret inn i tomrommet i hodet sitt. Hun hadde ikke flere argumenter mot granplanting. Så send skoleelevene ut på granplanting! De vil få trim i frisk luft og de vil få den store opplevelsen å frelse planeten ved sine egne henders verk! Halleluia!
Glærum, 5.okt. – 2019.
Dordi Skuggevik
