Man har bestemt at det er siste gang man skal til Roma, en by som er krevende for en aldrende dame som snart blir ¾ 100 år! All taxikjøringen på brolegningen i Roma har snart løsnet nyrene, påført meg lettere hjernerystelse og gjort alle livets prolapser i nakke og rygg som nye. Men taxi må til, sier kneet i høyre ben.
Jeg setter albuen i håndtaket på høyre dør i taxien og venstre arm strakt ned i setet – og med slikt stabilisatoropplegg hindres de store katastrofer i den gamle kropp. (Jeg prøver å glemme hva det koster…)
Det er Olavsfestdager i Roma igjen. Dagen etter jeg ankommer byen, kommer Ellen og Randi etter, og vi skal ha første treff kvelden deretter igjen. Vi skal ha ettermiddagskaffe på Piazza Navona, deretter konsert i Santa Agnese som dominerer plassen, og så skal vi innta middag på Campo di Fiori.
Det er messe på gang i Santa Agnese når vi kommer inn, men så forstår man at konserten skal foregå i sakristiet – som er like stort som et kapell – med alter og alt tilhørig, slik at det store sakristiet sikkert også av og til blir brukt som kapell. Heller ikke her har de barokke mestere spart på noe, det laver ned fra tak og vegger av yppig barokk kirkekunst.
«Musikk fra Berninis tid», står det på internettet når det blir søkt på hva en kan får med seg disse dagene i Roma. Bernini levde sånn på begge sider av årstallet 1600, og ble 82 år – og er mest kjent for søylerekkene på Petersplassen, men han rakk mye annet også i sitt lange liv. Det er hans samtidige musikk vi er kommet for.
En vidunderlig barokksopran er ledsaget av en mann med spansk barokkguitar og en annen mann med både barokk tverrfløyte i tre og en vidunderlig blokkfløyte – og han utfører også perkusjonen med tamburin og håndtromme. Dertil synger han. (Baryton).
Barokksopranen i flott aftenkjole overrasker oss med korte innslag om Barokkens mange ytringer både i maleri, skulptur, arkitektur og musikk – på engelsk. Hun beholder talestemmen i «sang-sitsen» og taler lett og hørtbart til oss. Av og til trer fløytisten frem og taler til oss på italiensk – som hun oversetter. Midt i konserten overrasker hun med å si –at nå skal vi gå inn i kirkerommet – for kirken er stengt for natten – og den er nå reservert for oss. Herrens legeme er tilstede i sitt tabernakel over alteret – for det brenner et rødt lys på alteret under. Her i kirkerommet har barokken gått helt amok. Men sopranen forklarer kort og klart hvordan Renaissansens krav om å gjenføde den greske antikkens perfeksjon – ble avløst av emosjonene – de store følelser og det teatrale i livets iscenesettelse. Hun viser oss hvordan det både i maleri og skulptur blir brukt et tredimensjonalt grep som inviterer oss inn, som gjør at vi kan bli med inn i maleriet og i relieffet og delta. Se det lærte man altså denne kvelden – selv om man kom for musikken. Dette var den mest originale guiding i et barokt kirkerom noensinne! Schola Romana Ensemble kan hermed anbefales til alle seriøse festivaler der hjemme, med eller uten barokt interiør: Paola Alonzi, Stefano Sabene, Lorenzo Sabene.
Og Santa Agnese – de Agono (= av smerten)? Hun ble 12 år gammel begjært av en mann som hun ikke ville gi sin unge blomst. Han ble så rasende at han satte fyr på henne – men englene kom til og slukket flammene. Da tok han likeså godt og kappet hodet av henne. Det hele foregikk på Piazza Navona – om jeg forstod rett.
Birgittaklosteret i Roma, 18. okt. – 2019.
Dordi Skuggevik
