Alle kloster har en inntektskilde. Birgitta-ordenens kloster driver gjestehus. Jeg har bodd på flere av dem: Trondheim, Vadstena i Sverige, Falun i Sverige – nå også i moderhuset i Roma.
Jeg pleier å bo på Birgitta-klosteret på Tiller når jeg er i Trondheim. For 500 kr får du et fint rom med eget bad og frokost, og ellers billig og veltillaget lunsj og middag, hvis du ønsker. Av og til ber jeg sammen slekt og venner i Trondheim for middag på klosterets spisesal og samvær i den fine stuen etterpå. Bilen kan parkeres i gaten ved klosteret, og det går direktebuss fra hjørnet inn til byen. Jeg som er «busk-katolikk» d.v.s. katolikk som bor langt fra alle katolske kirker, jeg setter også stor pris på å kunne gå til morgenmessen hver dag i den nydelige klosterkirken.
Under Olavsfestdagene i Roma nå, medio oktober – 2019, fikk jeg ikke plass de første par nettene i Birgitta-klosteret, men det ble fem netter der på slutten av oppholdet. Det var svært interessant å bo på ordenens moderhus. Ordenen er jo nå størst i India og i Mexico, men moderhuset i Roma bærer fremdeles preg av sitt nordiske opphav, og de første dagene var spisesalen fylt av et finsk reiseselskap. De var ikke katolikker, for de snakket høymælt og lystig ved alle måltider og var aldri å se i klosterkirken. Så – det går utmerket an å bo der, om en ikke er katolikk. De fleste måltidene spiste jeg sammen med klosterpresten fra Malta, som har vært tilknyttet klosteret i over 30 år. Han hadde også vært i Trondheim, fortalte han – som tolk mellom søstrene og arkitekten da Birgitta-klosteret på Tiller skulle bygges. Det var mai – og det snødde, sa han. Presten og jeg var enige om at både på Tiller og i Roma er klosterkjøkkenene ganske like og begge er av høy kulinarisk kvalitet – enkel basismat, men fantastisk frisk og veltillaget. Siste kvelden inviterte jeg to venninner som også var i Roma, og med en flaske Chianti Ruffino Rosso, hadde de intet å klage over av det som klosterkjøkkenet serverte! Tvert imot.
Venninnene Ellen og Randi hadde da først vært med i den intenst dekorerte renaissanse/barokk-klosterkirken på en festvesper med David-salmer og fremvisning av Det hellige legeme, og deretter fikk vi alle tre være med den unge finske søster Marja-Lisa fra Østerbotten – opp for å besøke Sankta Birgittas rom fra da hun som grunnlegger bodde her på 1300-tallet. (Hun overlevde Svartedauen!) Det ble en uventet sterk opplevelse. Både tak og vegger er rikt dekorert med rosemaling fra Dalarne i Sverige. Vi kunne se både hennes ene hofteskål, hennes ene ryggvirvel og enda et ben – samt en del av kroppen til Birgittas datter – den hellige Kristina, som hjalp moren, og som videreførte henne oppdrag og verk. Det kom plutselig på en, det hele, å stå her i soverommet til Sankta Birgitta – hvor hun døde – og at alle disse benrelikviene liksom så helt dagligdags stod i vinduskarm og på hyller. Marja-Lisa fortalte så hverdagslig og tilforlatelig om dem, og hun fortalte at da Sankta Birgitta døde, kjørte de henne i kiste på slede – med hest, over Alpene, for hun skulle hjem til Sverige! Da de kom til Østersjøens bredd, var Østersjøen dekket av råtten våris, og de måtte vente i 3 måneder før de kunne krysse over til Skåne med båt. Men hjem kom hun!
For noen år siden stod jeg i klostermuseet i Vadstena og så på en kiste som jeg forstod hadde en spesiell historie – og det var kisten de hadde fraktet Sankta Birgittas legeme i – hjem til Sverige. Jeg kunne nesten ikke tro det! En må nå spørre seg om hvorfor de ikke sendte kisten med båt fra Roma til Sverige den gangen – hvorfor legge ut med hest og slede over Alpene med fare for snøstorm og ras i Alpedalene?!
Jeg tar det som en selvfølge at benrelikviene ble sendt ned igjen til Roma fra Sverige, etter at naturens gang hadde befridd knoklene fra kjødet. Restene av Sankta Birgittas legeme ligger idag i et relikvieskrin i Uppsala Domkyrka. Der har protestantene i Den svenska kyrkan satt inn relikviene av både henne, nasjonalhelgenen Sankt Erik og et par til bak smijernsgitteret i et sidekapell. Jeg så det da jeg var på turné her med ungdomskoret i Vilnius-katedralen i 1991. Så – svenske protestanter frykter ikke helgener! Kanskje kan Norge også driste seg til å ta Sankt Olavs legeme opp fra kjelleren igjen!?
Birgittahuset i Roma hadde Karmelittene som beboere en stund, men så kom den sykelige svenske USA-emigranten Elisabeth Hesselblad fra Falun på besøk til Roma, invitert på Roma-tur av italienske venner i USA. Kort fortalt klarte hun å fornye Birgittaordenen, ta over igjen Birgittahuset i Roma og få fart på hele organisasjonen. Hun ble for det helgenkåret av Den katolske kirken på den 4.juni – 2016, og hun står til venstre innenfor kirkedøren på et maleri og ser alvorlig på oss når vi kommer inn i Birgittahusets kirke i Roma.
Etter besøket i Sankta Birgittas to rom, hvor vi har signert gjesteboken, og lagt et tilskudd til bevaringen av rommene på en bøsse ved gjesteboken, tar jeg Ellen og Randi med til den vakre salongen hvor gjestene kan oppholde seg blant gamle vakre møbler, et gammelt men velstemt Zimmerman-flygel og bilder fra besøk av den svenske kongefamilien. Salongen har innebygd balkong med utsikt over Piazza Farnese og til Palazzo Farnese hvor en akt av operaen Tosca finner sted, men som idag huser Frankrikes ambassade i Italia, og hvor selveste Michelangelo tegnet og overvåket arbeidet med de siste omfarene på toppen av bygningen. Rett ved salongen er det en liten TV-stue.
Så går vi opp til den deilige takterrassen som gjestene også kan bruke. Der sitter vi og ser på de fantastiske oppvisningene til de store flokkene av stær og taksvaler som tar noen runder over Romas tak før de fortsetter sydover til vinteroppholdets steder.
Birgittahuset i Roma ligger svært sentralt. Her er det få skritt til Campo de’ Fiori og videre til Piazza Navona, og det er en snarvei over til Ponte Sisto – brua som fører rett over i Trastevere. Taxi kommer her på 3 min. etter at den er bestilt i resepsjonen.
Et døgn på rom med eget bad og med frokost koster her ca. 1000 kr. Vil en også spise lunsj og middag her, får man 3-retters servert for 25 € pr. måltid. Roma kan jo være kompakt, intens og direkte pågående, så etter noen dager, kan det være kjekt å være «hjemme» med sitt «Roma-koma» en ettermiddag/kveld/formiddag – eller hvor lenge en nå synes det er nødvendig med en pause. For her er en «hjemme»!
Opphold på Birgittahuset anbefales både for troende og for nyhedninger. Men, en bør huske på at mange som bor på klostergjestehus er kommet for å søke stillhet fra sin hverdag. Det bør en ta hensyn til. Slik tok det et par dager før jeg oppløftet min røst og snakket til klosterpresten der vi bare var tosammen på lunsjen i spisesalen.
Da kan du bare google: Casa di Santa Brigida, Roma.
piazzafarnese@brigidine.org
Du kan skrive på norsk.
God tur!
Glærum, 27.okt. 2019.
Dordi Skuggevik
