I internettstrømmingen av messen på www.katolsk.no/Youtube fra St.Olav katolske domkirke i Oslo idag, Palmesøndag 2020, hører jeg at Landshøvdingen Pilatus nå er blitt Guvernør… og at Jesus sier til «en av dem» – som grep til sverdet: «Stikk sverdet på plass igjen!» Peter er her blitt «en av dem» – han er ikke lenger navngitt i denne bibelversjonen. Og hvor skal Peter stikke sverdet?
Jeg skvatt i stolen, og lurte på hvor Jesus nå mente at Peter skal stikke sverdet, for jeg vet fra før av at det var Peter som dro sverdet, selv om ny bibelversjon har anonymisert ham, uvisst av hvilken grunn. Hvor er den rette «plass» for sverdet? tenkte jeg. Som de fleste filologer vegrer jeg meg for å kjøpe, og å se inn i nye bibeloversettelser. Jeg gruer meg til å se hva de nå har funnet på med Den hellige skrift.
Jeg gikk deretter til bokhylla og hentet ut alle versjoner av Johannes-evangeliet jeg har, unntatt den arabiske, som jeg plukket opp fra en gratis stabel i en lesekrok/hotellgang i Antalya i Tyrkia i 2012. Mørkerødt skinnbind! Gullsnitt!
I psalmebogen til Maria Halvardsdatter Ansnes – som hun har signert i 1812, står det: Jesus sagde til Peder: Stik dit Sværd i Balgen; thi han som tager Sværdet, han skal omkomme med Sværd.»Dette siste, om å omkomme ved sverdet, har Marias psalmebog til felles med dagens bibelversjontekst.Maria Bakken har signert på nytt i 1868. Pilatus er forøvrig her titulert som Landsherren.
Så tar jeg frem min Bibel fra lærerskoletiden i Bergen, der Peter stikker sverdet i skjeden! Se det kunne man fremdeles gjøre i 1964 da denne bibelen ble trykket. Kanskje var det ikke så overraskende at Feminismen oppstod på den tiden, selv om det må være en flott oppgave å omslutte sin manns pryd med skjeden.
I Bibelen med kornaks på – fra tiden som lærer i 1985: Peter stikker her sverdet i sliren.
I Det nye testamentet og salmane, som jeg fikk til konfirmasjonen i 1959, trykket i 1956, står det: – Då sa Jesus til Peter: Stikk sverdet ditt i slira!
Jerusalembibelen – Osty-versjonen på fransk, 1973: Remets le glaive au fourreau! (= Futteralet) Altså: Stikk sverdet tilbake i futteralet.
Ny italiensk lommebibel 1974/1997: Rimetti la tua spade nel fodero!( = Futteralet) Stikk sverdet ditt tilbake i futteralet.
King James Bible – Michelangelo version, New York 1965: Put up thy sword in the sheath. (Uffda – svært nær – shit, hvis man ikke observerer den lange vokalen i sheat!) Hvis enkle engelskspråklige kirkegjengere her assossierer det folkelige «get stuffed» i denne sammenhengen – så betyr det at Peter skal stikke sverdet sitt opp i ræva si. Uffda, som norskamerikanere er så stolte av å kunne si.
Bibel.heute – lommeutgave i ‘dongeridress’ – evangeliene og salmene, gratis utdelt på gaten i Bremen 2018: Steck das Schwert weg! Befahl Jesus seinem Jünger. Få bort sverdet! – skulle det bli. Hvorhen det skal plasseres, har man her hoppet over.
Så: Hvorfor kunne ikke disse bibelrevisorene i Norge rett og slett bruke ordet – SLIRE? Det er fremdeles ordet vi bruker for futteralet som beskytter kniver og lignende redskaper og våpen i vår kultur. SLIRE!
Og når det gjelder Pilatus: Når Rådmenn nå skal bli Direktører i Norge, må vel Lands/høvdingen/herren få bli Guvernør, selv om jeg ville ha forblitt Landshøvding, hadde jeg vært Pilatus. Landshøvding er en langt mer staselig tittel. En tittel med swung! Og hver jul vil jeg gjerne høre tidspunktet for Jesu fødsel bli forkynt fra lesepulten i kirken, slik det alltid har vært forkynt: – det var på den tid da Quirinius var landshøvding i Syria!
Kjære bibelspråkmekkere: Julen blir ikke den samme uten Landshøvdingen Quirinius! Amen! Amen! Amen!
Glærum, Palmesøndag – 2020.
Dordi Skuggevik
Filolog!
