Vårsøg-konserten i banklokalet på Skei idag ble en uventet høydare, for konsertens innhold var sterkt underkommunisert på forhånd, så en visste ikke helt hva en gikk til.
Heldigvis var verbal-introen til banksjef Troelsen kort og proff, og Øyvind Gimse gikk rett på med celloen uten å si noe før etter 1.sats i denne Bach-suiten for cello solo. Dansere fra kulturskolen uttrykte også i dans et Bach-preludium for solo cello – virkelig en opplevelse. Og bak de store vinduene stod vårens løvverk og dannet bakgrunn.
Fra Bach begav Gimse seg ut av komfortsonen, som han sa, og spilte sammen med Inderbergs store saxofons dype røst. Hvor mye som var improvisasjon, og hvor mye som var forberedt, var ikke godt å si, men det var underlig hvor bra det fungerte med cello og stor sax! Men, så er jo begge professores ved Konservatoriedelen av NTNU.
Så kom dagens hovedperson nr.2: Paul Okkenhaug – presentert av barnebarnet, Mari Lunnan, som vi kjenner fra NRK. Det var interessant å bli kjent med mer enn musikken hans til Olavsspelet. Romanser ble framført av Brage Einum og Hedda Hansen Berg – klaver, Beate Mordal – sopran og en ung dame vi ikke fikk med navnet til, for det ble ikke delt ut program.
Paul Okkenhaug var jo en nær venn av Asbjørn Hernes, Ole Andreas Lindemans biograf. Gimse spilte solostykker for cello av sønnen, Ludvig Mathias Lindeman, som også var cellist (!) – og vi som trodde at L.M.Lindeman bare spilte orgel! Jeg håper både Lunnan og Gimse fikk tur til Øverlandet, O.A.Lindemans barndomshjem, før de dro.
Så kom dagens 3. hovedmann, også ptofessor ved Konservatoriet/NTNU: Urfremførelse av nytt verk av Henning Sommerro for fløyte, klarinett og fagott: Frøya, Odins make, fremført av «Taffelpikene», der den ene taffelpiken har mor fra Mogjerdet.
Det var jammen på tide at Henning deltar med noe annet enn Hyldbakk på Vårsøgdagene! Vi har fått høre lite her av hva han driver mest med. Dette var et flersatsig verk i korte satser, med stor eleganse og raffinement. Virkelig et lekkert verk der disse blåseinstrumentene får vist seg. Dessverre begynte en del av publikum å klappe mellom satsene, noe som distraherer musikerne og som går ut over sammenhengen i opplevelsen for publikum.
Men, det som ødela en del av en helt lekker konsert, var at der det skulle ha vært et akustisk flygel, der var det bare pling plung fra et el-piano. Særlig i samspill med celloen ble dette helt feil i det klanglige. Også i Okkenhaug-romansene kom el-pianoet til kort og Okkenhaug ble ikke det han kunne ha vært.
Nå har jo Vårsøgfestivalen, sammen med Stangvikfestivalen, kjøpt et avansert flygel fra Oslo, hvor selgeren selv kommer opp og stemmer det. Det står til vanlig på eget rom i Kulturhuset. Stangvikfestivalens folk flytter dette flygelet mellom konsertstedene – så hvorfor klarte ikke Vårsøgfestivalen å flytte det de 300 metrene fra Kulturhuset til banken? Noen sa noe om stemmingsproblemer. Å? Forbereder man ting i god tid, er ikke stemming noe problem! Einum og Hansen Berg burde nektet å bruke el-piano! Og Gimse burde nektet å la seg akkompagnere av el-piano!
Ellers har Henning Sommerro all ære av sammensetningen av denne konserten! Og han har stor ære av verket til Frøyas ære! Vi hører det gjerne igjen – men uten klapping mellom satsene!
Glærum, 29.mai – 2021.
Dordi Skuggevik
17Brit Flatval, Sigrid Sundsbø og 15 andre1 kommentarLikerKommenterDel
