Igår, søndag 2.oktober, slo de katolske menighetene i Molde og Kristiansund seg sammen og feiret at det er 500 år siden spanske padres bragte Kristendommen til Philippinene i 1521.
Unge spanske menn dro i store skarer til de nye verdener etter at Renaissansen og de store oppdagere gjorde jorden rund og oppdaget nye kontinenter og hav. Spania ble tømt for unge menn, så i Spania satt alle gifteferdige unge damer og fant ingen ektemann.
Løsningen ble å stenge flokker av dem inne i klostrene, men de hadde jo ikke noe klosterkall, og det ble mye styr og ståk. Teresa av Avila ble helgen fordi hun tok grep, samtidig med at Luther herjet lenger nord.
Dagen igår ble svært historisk, for det var første gang katolikkene fikk lov å feire messe i selveste Molde domkirke, Indremisjonsbispedømmets høyborg. Man avstod fra røkelse, for et sted går jo grensen…
De fire prestene var fra Kenya, Philippinene, Vietnam og fra Hamburg. Dom Lukas fra Hamburg bor til vanlig i Bergen og er augustiner, men han er biskop Erik Vardens generalvikar, og ettersom bispen var opptatt med konfirmasjoner i Trondheim, steppet generalvikaren inn.
Det ble en type «konfirmasjon» i Molde domkirke også, for 13 ektepar fornyet sine ekteskapsløfter. Det var en langvarig, seremoni i flere runder som var meget gripende og som igjen viste «Kirkens store pedagogikk», som jeg pleier kalle det. Kvinnene påkalte Den Hellige Jomfru Marias forbønner, og deres ektemenn – Den Hellige Josef. Ringene ble tatt av og velsignet med vievann og satt på igjen, og så fikk alle et vakkert trykk med sine navn og med hilsen fra Paven. De blir nok rammet inn og hengt på veggen, ektefellene til daglig påminnelse om å være hverandre hengivne. Så ble det tent lys, som blir tatt med hjem. En passant kan jo også bemerkes at dagens lesning fra GT var fra skapelsesberetningen i Genesis: – til mann og kvinne skapte han dem…
Fader Marco fra Philippinene holdt prekenen, og da han så ut over den høytidspregete forsamlingen, åpnet han med: «Dere ser ut som om det er Langfredag – men vi er jo her for å feire og feste!»
Det var allehånde språk fra Philippinene, pluss norsk og engelsk. Selv om spansk har etterlatt varige avtrykk i philippinernes språk, så har amerikanernes nærvær gjort engelsk til deres lingua franca, dessverre. Engelsk dreper etterhvert alle språk… Men, jeg fikk i alle fall oppleve å synge på cebuano! De bruker latinsk alfabet og en svært lydrett uttale, og skriften stod på veggen!
Det var vidunderlig igjen å kunne sitte tett sammen og ta hverandre i hånden til fredshilsen, etter avsluttet Corona-pest!
Til slutt var det videohilsen fra både Biskop Erik og fra biskopen som er leder for Philippinenes bispekonferanse.
Festen etter messen forgikk i Pinsevennenes nye høyborg i Molde: SION MOLDE. For Molde domkirke har ingen sosiale rom, og den katolske kirken i Molde var for liten i alle rom denne dagen.
Pinsevenner ser ut til å ha gitt seg to oppgaver rundt i verden: Få katolikker til å slutte med å være katolikker, og å tjene penger på sin virksomhet. Denne dagen tjente de i alle fall på å få husleie fra katolikkene.
En gruppe damer fra Philippinene bidro med liturgisk dans i Domkirken, og med annen type dans på festen i Sion.
Jeg tok ordet og holdt en liten tale om at alle de philippinske kvinnene som har giftet seg med norske menn oppi dalom og inni fjordom har fått slutt på at den katolske kirken bare er et byfenomen i Norge. Jeg sa også at det de har med seg, er forholdet sitt til den katolske kirken. Det blir forsøkt tatt fra disse fromme og heroiske kvinnene – og det blir gjort av ektefeller, svigerfamilie og den norske lutherske kirken, som stjeler vielser, barnedåper, konfirmasjoner og begravelser fra disse innvandrede katolikkene – mot bedre vitende. Jeg har skrevet til Preses Olav Fykse Tveit om det, og han svarte at han skal ta saken opp med Bisperådet.
Den historiske «Urmenigheten» i Surnadal var til stede: Maria fra Philippinene som slo seg ned i Surnadal i 1983 som bygdas første katolikk etter Reformasjonen, Dordi, som var første surnadaling, bosatt i Surnadal, som konverterte i 1984, Marte og Tome fra Kosovo, foreldre til det første katolske dåpsbarnet i Surnadal: Berit, som ble døpt i 1987 på en husmesse hos meg med spisebordet mitt som alter. (Spisebordet er dermed også historisk!)
Dåpsbarnet Berit hadde forberedt en vidunderlig kveldsmatbuffet for «den katolske urmenigheten» fra Surnadal, og så var det bare veien hjem.
Foto utlagt på Facebook.
Glærum, 3.oktober – 2021
Dordi Skuggevik
