Lørdag kveld 21.januar:
Daniil Trifonov i Operaen i Las Palmas. Satt 5 meter fra ham, og kunne slik se hans særegne arbeid med foten på høyre pedal rett foran meg. Konserten pågikk i 2 timer og et kvarter. Tsjaikovski, Schumann, Mozart, Ravel , Scriabin.
Ja hva kan man si? Det var jo som man aldri hadde opplevd disse komponistene før. Utøver/tolker var i veldig grad medkomponist.
Jeg er nå glad jeg fikk oppleve Schumanns akkordprogresjon i begynnelsen av 3.sats i hans Fantasi i C dur før jeg rir inn i solnedgangen. Trifonov tok Schumann ut av salongen, inn i galehuset og maskuliniserte ham. Ojjammeg!
Og det smittet over på Mozart, også represent med en Fantasi, denne i c moll. Her hadde ikke Mozart noe pudder igjen i parykken! Og det skal Mozart være glad for!
Tsjaikovski åpnet konserten med 25 miniatyrer av helt forskjellig karakter. Her gikk det unna! En Tsjaikovski vi ikke hadde møtt før. Inni der lå en marche funèbre – en sørgemarsj. Den ble i alle fall tolket slik av en alvorlig pianist som ut fra navnet må være veldig berørt av hva «La Sainte Russie» driver på med for tiden.
(Han er fra Novgorod I Russland.)
Ravel hadde nok også problemer med å henge på i sin egen komposisjon: Gaspard de la Nuit. Den fikk det store støtet fra publikum opp mot scenen.
Etter å ha skrubbet oss skikkelig med Scriabin til slutt, hva skulle han gi som ekstranummer? Bach selvfølgelig: «Jesus bleibet meine Freude» – «Jesus, joy of Man’s desiring». En stille og ettertenksom bønn før natten, med tanke på hva som foregår mellom to gamle kristne land i Europa.
(Foto av pianostemmeren som måtte justere strenger og tørke av tangentene i pausen.)
Dette er andre konsert i en kolossal turné som Trifonov begynte igår på La Palma. Kommer opp på Google. Det er nesten som Trifonov ikke rekker å forflytte seg geografisk mellom konsertsalene i turnéen som ender opp i Japan, var det visst.
Trifonov kommer raskt inn på scenen, går raskt ut og frir ikke til sitt publikum. Han er kledd i en grå dress, og den hvite skjorten er åpen i halsen.
Las Palmas – 21.januar, 2023
Dordi Skuggevik
PS: Jeg har en del musikkinteresserte venner som ikke er på Facebook. Jeg legger inn noen konsertomtaler her på bloggen for dem – men det blir uten foto.
Jeg ville heller ikke på Facebook før jeg ble nødt. Jeg har aldri angret på at jeg ble pushet inn dit. Kom an da! Hvorfor nøler dere?!
