Det nye «bispeølet» MAGNUS – oppkalt etter St.Magnus, jarl av Orknøyene, som jeg fikk en flaske av – håndbåret av Biskop Erik Varden, da vi møttes på 25-års-jubileet på Birgittaklosteret i Trondheim forleden, har stått og ventet på den riktige stunden for å bli prøvesmakt.
E.C.Dahl og håndverksbryggere i Inn-Trøndelag huket tak i Biskop Erik da han ankom Trondheim, for de visste at han som abbed i klosteret i England, hadde bygget bryggeri, da de måtte oppgi klosterets melkeproduksjon. De produserer nå Englands første trappistøl – Tynt Medow. Stedet der jord og himmel møtes, betyr det navnet. Det er navnet på ei ekre i klosteret Saint Bernhard’s Abbey, hvor Biskop Erik var abbed før han ble katolsk biskop i Trondheim.
(Tynt Medow selges av Vinmonopolet.)
MAGNUS er Norges første trappistøl, utviklet av E.C.Dahl, håndverksbryggere i Inn-Trøndelag og Biskop Erik Varden. Bryggerne har satt på bumerket sitt. Uglen er Biskop Eriks bumerke.
Vinmonopolet har MAGNUS på sin liste, men produksjonen er nok ikke stor nok foreløpig til å etterkomme etterspørselen, men løp og bestill! (Det ryktes nå at den egentlige lanseringen er 4.oktober.)
Da jeg igår, 26.september, satt på akterdekket av fergen der ute i Det Store Blå i Atlanterhavet, i 20 grader, med opprullede ermer, og tok inn synet av hele perleraden av øyene på Mørekysten, visste jeg, at ved hjemkomsten, skulle min flaske MAGNUS bli et meditativt avslutningspunkt på den fantastiske dagen ute i Det Store Blå.
Jeg skjenket ølet, romtemperert, i mitt favorittølglass, designet av Ari Behn, som jeg har hatt den glede og opplevelse å møte flere ganger – både personlig og i hans bøker.
Biskop Erik sier at bunnfallet i slikt øl, kan bli igjen på flasken. Jeg drakk bunnfallet til slutt igår kveld. Og det kan jeg si – det er ingen grunn til å la bunnfallet bli igjen på flasken!
Dette inntrønderske trappistølet, laget av både bygg- og havremalt, har en duft, en smak, en bouquet av gamle tømmervegger i tørkstuen, et hus som fremdeles stod på gården hos oss i min barndom, og som var mitt hemmelige sted hvor jeg stakk meg vekk, på galleriet som gikk rundt veggene, der kornet ble lagt til tørk rundt ildstedet i bunnen av tørkstua. Huset må ha vært bygget på 1400-tallet, for i min tid, sank den sammen, og Sivert, bror min, kjørte den ut i Nerådalen hvor den nå er blitt til jord. Men med bouqueten av MAGNUS, er jeg tilbake til gjemmestedet mitt. Det smaker høytid og historie av det, og det skal ikke ledsages av noen form for «nogo attåt»! Det skal ikke drikkes til mat, for det ER mat! Det er «Liquid bread» – flytende brød. Det bør nytes meditativt ved nattens komme, nesten som en hellig handling – «denne frukt av jorden, og menneskers arbeid», som det så vakkert heter i den katolske nattverdsliturgien.
Biskop Erik maner til forsiktig omgang med ølet, for det holder 8,5% . Og det kan jeg si – flasken er såpass stor at 1 flaske egner seg for 2-somhet i et medtativt møte med nattens komme.
Amen.
Glærum, 27.september – 2023
