Les Boréales, en festival i nord: C. stikker en enkel brosjyre i hånden på meg i Rouen: Nordlysfestivalen i Caen, den 25.i rekken. Hvorfor har en aldri som nordmann hørt om den? Ved bordet i Paris, hos JPO, samarbeidspartneren i det gregorianske – gjennom 30 år, møter en igjen denne Aurora Borealis-festivalen, Nordlys-festivalen: Han skal ut til Caen og være tolk mellom estiske forfattere og franske tilhørere. Her får jeg en tjukk liten bok med hele programmet og blar igjennom. Det spruter av program, energi og entusiasme fra sidene. «Frysninger garantert!» står det.
I hele 25 år har man her hentet kunst og kultur ned hit fra de nordiske land i november. Fra Baltikum = Stor-Skandinavia, som de sier her. Her heter nemlig Østersjøen – Det Baltiske hav – Mare Balticum!
Estland er hovedlandet i år, fordi landet feirer 25-årsjubileum for frigjøringen fra det kommunistiske diktaturet og Sovjet-imperialismen. Deres frihet er like gammel som Nordlysfestivalen: 25 år. Finland deler plassen med Estland dette året, men de andre nordiske land er også rikt representert: Island, Danmark, Norge, Sverige, Litauen – men, ikke Latvia. Latvia var landet som Sovjet-imperialismen og kommunismen klarte å ødelegge mest grundig. Jeg er ikke så sikker på om nasjonen i Latvia har klart å overleve som nasjon. Ting tyder på at de ble for ødelagt som nasjon, noe manglende deltakelse her tyder på.
Nytt for meg: Herbjørg Vassmo er den mest leste norske forfatter i verden! Det har jeg aldri hørt før. Hennes Dinas bok skal fremføres på teaterscenen i Caen. Hun er viet stor oppmerksomhet. Solan og Ludvig er også på plass i kinoen Drakkar = Vikingskipet, med filmen «Osteløpet». Laban, det lille spøkelset er her. Selveste Kjørkarlen av Selma Lagerløf er her, som stumfilm fra 1921, men med ny musikk av en høyst nulevende fransk komponist som er professor i klaverimprovisasjon ved Paris-konservatoriet. Det er «Lapplands dag» i kinoen «Drakkar», med bl.a. filmen Den hvita renen fra 1952. Videre: «Konversasjoner om moderne estisk arkitektur» – strikkekafé med nordiske mønster, workshop med finsk tango – gjør det selv: Dans! Kurs i finsk språk, langrenn som fenomen, hvordan Finland anvender kunst og kultur overfor innsatte i sine fengsel, konsert med gastronomi fra de nordiske kjøkken, nordisk jul i november, Arvo Pärt, Indrek Saar – Estlands kulturminister som er en teaterets mann, Hommage à Henning Mankell, estisk middag med (norsk ?) laks med einer, kreklingbær og alt annet utenkelig en ikke forstod – etter forretten med hysetartar ledsaget av ingefær, Islands nye bølge skal slå inn over oss, Thea Hjelmeland er her for andre gang – hun ligger utover snø og isblokker i et frossent elveleie i strapless, knallrød kjole som sprer sine røde lag på lag med tyll i skjørtet over rimet. Frysninger garantert! (Rart jeg aldri har hørt om Thea Hjelmeland!) Her er Cirkus Cirkør og Blind Gut Company – det siste omtales som vågalt og pertinent, og viser forholdet mellom individ og maskin – hvem er herre og hvem er slave av de to! (Ja, si det!) Navnene blander seg fra flere nordiske land og også fra Frankrike, så her foregår det noe grenseoverskridende både geografisk og sjangermessig som vi ikke har visst om. Man forstår, at i en alder av 71 år, må man be Vårherre om et ekstra liv, så en kan finne ut hva alle disse menneskene finner på her og nå, og som man ikke har hørt om! Ett er sikkert: neste november bør legges hit til nedre Normandie, hvor alt dette kverner rundt Caen, men sprer seg utover Normandie med sentrifugalkraften i denne store hvirvelen av kreativitet! Du rekker det i år, faktisk, å kaste deg inn i Nordlysfesten: 17. – 27. november 2016! Du rekker det! Slå opp programmet og hopp opp i første fly! Ri nedover på Nordlyset! Hepp-Hepp, min Aurora Borealis! Over land og hav! – til slekta i Normandie!
www.lesboreales.com
Glærum, Allehelgensdag (1.nov) 2016.
Dordi Skuggevik
