For å vite hva jeg snakker om, reiste jeg ned til Rouen midt i oktober, for å se på situasjonen for det som blir omtalt som Olavskapellet i Rouenkatedralen. Siste embetsgjerning som nå – erkebiskop emeritus, Mgr. Descubes, utførte under sin avskjedsmesse 26.sept.2015, var å få domkirkearkitekten til å erklære at arbeidet med plasseringen av Olavsrelikvien var ferdigstilt, så langt som tid og økonomiske rammer tillot det, i en tid da erkebiskopen ville ferdigstille flere prosjekter før sin avgang.
På både søndre og nordre langvegg i katedralen finnes sidekapellene fra tiden før concelebreringen kom, da hver prest leste sine messer ved eget alter i disse sidekapellene. (Det gjøres fortsatt kl. 7 om morgenen i klosteret Fontgombault i Poitou.)Ved hvert alter i sidekapellene er det en nisje i veggen, som idag er tom. Olavsrelikvien er satt inn i denne nisjen i Sankt Severkapellet, som en finner til venstre når en kommer inn, det første kapellet på nordre langvegg etter at en passerer gjennom en stor tredør som vanligvis står åpen. I samarbeid med domkirkearkitekten er det lagt en rød fond i nisjen som bakgrunn for relikviariet, og det er innfelt glass foran. Under det hele er det lagt et gyllent metallfelt med følgende inskripsjon:
Relique de Saint Olav, Roi et Patron de la Norvège, offerte pour le millénaire de son baptême dans la cathédrale de Rouen. Octobre 2014.
(= Relikvie av Sankt Olav, konge og vernehelgen for Norge, gitt ved 1000-årsjubileet for hans dåp i Rouenkatedralen. Oktober 2014.)
I dette kapellet har det stått en vikingskipsmodell, som fremdeles står der på et bord, og med en plakat ved siden av – som berømmer disse skipene, disse «havets korsarer» sin evne til å seile både på opprørt hav og på stille, grunne elver. Kristendommen kom dessuten til Norden med vikingskipene. Kapellet har skriftestol, men mangler alter og altertavle. Høyt oppe på sideveggene henger to gamle, mørke malerier med oppovervendte lamper under. Fondveggen i kapellet har fire – meget høye, eksepsjonelt flotte glassmalerier som overlevde de alliertes bombing. Den øverste delen fra 1200-tallet har denne fantastiske blåfargen som man ikke klarer å få til i vår tid, og som katedralen i Chartres er så berømt for. De forteller historien om Sankta Catarina av Siena, Sankt Nicholas og Sankt Sever. Sankt Sever var biskop av Ravenna, senere av Avranche i Normandie. Sever er et navn fra romertiden, som vi finner igjen i Siver, Sivert, Sjur, Sigurd. Han som bygde den første av de 30 Olavskirkene i England (York – 1050), het Seaward. På Nordmøre og oppover Helgelandskysten feires fremdeles «Sjursmøss» 23.desember – med sine gamle skikker, myter og tradisjoner, f.eks. – den som sover lengst i huset denne dagen må «raka porkå» = skrape busta av julegrisen som slaktes.
Det har allerede vært pilegrimer fra Norge her nede for å besøke Olavsrelikvien i «Olavskapellet». Undertegnede har dessuten skrevet til den nye erkebiskopen i Rouen, Mgr. Lebrun, og til Den nordiske bispekonferanse om å utvikle Rouen til ungdommenes valfartsted. – For her kom det en gang en ung mann som var i en dyp eksistensiell krise, og som opplevde et snupunkt hvor han fant en ny retning for livet sitt. Alle unge mennesker har sine kriser, om ikke av så store dimensjoner og med så store konsekvenser som Olav den Hellige, og som kanskje kunne oppleve at Rouen derfor kunne være et godt «tenkepunkt». Men da må dette kapellet få et alter, en altertavle og noen knelebenker.
Det ble en del samtaler, befaring av kapellet og idéutvekslinger. Jeg sa at siden jeg hadde skjøvet Olavs dåpsjubileum i 2014 i gang med det første brevet til erkebiskop Descubes i 2006, i forbindelse med konsert i Rouenkatedralen med Nidaros Domkor, en turné til alle de store «Fruene» i Paris, Chartres og Rouen, som daværende biskop av Nidaros, Finn Wagle, hadde erklært som opptakten til arbeidet med Olavs dåpsjubileum – så kjente jeg ansvaret for en etappe II: Utviklingen av Rouen som de unges valfartssted.
Samtalepartnere i Rouen var den nye erkebiskopens assistent/sekretær, den nye intendanten for katedralen og domprosten. De to første sang i hovedkoret i Olavsoratoriet-2014, og domprosten var kontaktperson for Olavsjubileet – med kirkene i Norge, kommuner og fylkeskommuner som ble implisert. Slik slapp en å begynne forfra. Disse tre vet veldig godt hva det dreier seg om. Intendanten, som er tidligere tysklektor fra gymnaset, før det gikk av moten også i franske gymnas å lære tysk, sa at hun hadde brukt Olavsoratoriet i sin undervisning, og selv om teksten er på nynorsk, så kunne hun fremdeles alt utenat, og kunne stilt opp neste dag på konsert, sa hun. Erkebiskopens assistent/sekretær var den som hadde instruert kammerkoret i Rouenkatedralen i nynorsk uttale, for han er faktisk godt skodd i norsk. Resultatet av samtaler og idéutvekslinger, som nå skal drøftes med erkebiskopen og domkirkearkitekten, er følgende:
- Vikingskipet henges opp midt i kapellet etter den norske tradisjonen med kirkeskip. Dette vil berge skipet fra mangehånde håndtering som kan skade det, samt gi mer plass på gulvet.
- En norsk ledende kunstner har donert altertavle: Olav den Helliges adorasjon av Den Hellige familie, som er malt over Olavs åpningssolo i Olavsoratoriet: Kven er du Herre?
- En institusjon har fått idéen introdusert – om de kan gi et enkelt alter av kleberstein, samme stein som er brukt i Nidarosdomen.
- Skal Sankt Severkapellet omdøpes til Olavskapellet, eller skal det fortsatt hete Sankt Severkapellet, men med et alter som kommer til å hete Olavsalteret?
- En plakett med orienterende tekst henges opp på smijernsporten foran kapellet.
- Idéen om å sette opp igjen oratoriet Olav den Helliges dåp, når Olavsalteret skal innvies, ble også luftet. Det var overraskende å møte den store begeistringen for dette verket – 2 år etter fremførelsen ved Olavsjubileet 2014. Gjenoppførelse blir i så fall Rouen-operaens oppgave.
Disse punktene blir nå å drøfte for dem som er implisert. Det vanskeligste i Frankrike er domkirkearkitekten, som har det statlige altomfattende ansvaret for katedralen. De store katedralene er kulturhistoriske monumenter som tilhører staten, og det er derfor en lang og komplisert prosess om en bare skal slå i en spiker.
Det ble i sin tid drøftet om Olavsrelikvien skulle plasseres i krypten, hvor minneplaten i kleberstein ble avduket 18.okt. 2014, eller om relikvien bør stå i et sidekapell oppe i kirkeskipet. Det ville vært logisk å plassere Olavsrelikvien i krypten der dåpen av Olav og hans store flokk menn foregikk, men den burde likevel plasseres oppe i kirkerommet, slik at folk og pilegrimer får lett adgang til den, kom man frem til. For å komme ned i krypten må en ha følge som låser opp og passer på folk, så de ikke forsvinner innover i alle rommene under katedralen. En plassering der ville blitt for upraktisk og tungvint.
Flere tilfeldigheter og sammentreff dukket opp siste dagen: Det gamle mørke maleriet som fortsatt vil henge over en altertavle fra vår tid (hvis den blir akseptert) – viste seg å være Den hellige familie, når en fikk lyssatt det. Vis-à-vis viste det andre mørke maleriet seg å være La de små barn komme til meg. Med tanke på samtalene om å utvikle Rouen som ungdommens valfartssted, ble jo det litt av et «omen». Med Sankt Nicholas i glassmaleriene, i tillegg, vil kapellet bli så sterkt preget av julen, at det blir et «Julekapell», og det er ganske spesielt i sammenhengen, siden den første store kirkefesten Olav opplevde, nødvendigvis må ha vært julen. Da Pater Arnfinn Haram døde, bare en uke etter at han fikk spørsmålet om å skrive teksten til Olavsoratoriet, og undertegnede selv gikk i gang med teksten – i desperasjon, så er det nettopp Olavs frontkollisjon med Kristus i julefesten Olavsoratoriet åpner med. Slik var det veldig rart at dette sidekapellet plutselig fremstod som et kapell så preget av julen.
Da skal det bli spennende å høre hva de som har ansvaret i Rouen kommer frem til av løsninger. Men, det er ikke akkurat dette her man er mest opptatt av i Rouen for tiden. På søndag 16. oktober 2016, som er Olavs dåpsdag i kirkekalenderen, var det ikke Olav den Hellige domprosten talte om i sin preken, men om presten Jacques Hamel som ble myrdet på grusomste vis foran alteret ved morgenmessen i sin sognekirke, den 26. juli, bare 9 km fra Rouenkatedralen. Han avsluttet sin prestegjerning med martyriet her i Rouen. Olav den Hellige begynte sin vei mot martyriet her. Disse to polene vil være med på å gjøre Rouen som valfartssted for de unge til et sterkt navigasjonspunkt i livet.
«Men det er vi som skal ta imot dem,» sier erkebiskopens assistent/sekretær. Jeg ser at han synes det blir en stor oppgave. Jeg sier at pilegrimer også angår det verdslige samfunnet, ettersom de legger igjen penger både i hoteller, på restauranter, i butikker etc. og at det sekulære samfunnet alltid har tatt sin del av vertskapspliktene overfor pilegrimer. Jeg sier det samme til en dame i en sentral stilling på departementsnivå. «Det åpner et vindu for oss,» sier hun, «hvor vi i det sekulære samfunnet her i Frankrike kan arbeide sammen med kirken.» Jeg anbefalte dem å begynne forsiktig, f.eks. sette av en ende av skranken i turistkontoret som infopunkt for pilegrimer som kommer.
Hjemme snakker jeg med en av de aktive i norsk pilegrimsbevegelse, og som er en av redaktørene for bladet Pilegrim idag. Hun virker svært glad for forslagene som kan gi ungdommene – konfirmantgrupper, speidergrupper, skoleklasser – denne muligheten.
Den nordiske bispekonferanse fikk et langt brev om dette, som straks ble satt på deres agenda på møtet i Oslo før Pave-besøket. Når de får summet seg etter Pavens besøk, vil vi kanskje få høre hva de mener om dette, og hva de synes om en «Nordisk katolsk ungdomsdag» i Rouen, for å komme i gang med Rouen som et valfartssted for de unge. I Rouen trøstet jeg dem med at hvis det blir arrangert en «Nordisk katolsk ungdomsdag» – så kunne forskjellige grupper starte sin vandring mot Notre Dame de Rouen fra forskjellige steder, og møtes i dette store kirkerommet som endepunkt for vandringen. Slik ville ikke trykket mot selve byen og katedralen bli så stort.
Og – hvorfor ikke en «WORLD YOUTH DAY» i Rouen? sa jeg.
Vi får vente og se, hva de kommer ut med, både Bispekonferansen, og de som har utspillet i Notre Dame de Rouen. Normandie er i alle fall et egnet område for pilegrimsvandringer mot Olav den Helliges startpunkt. For unge mennesker ligger det nærmere å valfarte til der Olav tok en avgjørelse om hvilken retning livet skulle ta, enn å dra direkte til Stiklestad. Stiklestad ligger lenger framme i veien, for å si det sånn. I alle fall slik en pedagog ser det.
Uten Rouen – intet Stiklestad. Etter nå å ha gjenfunnet aksen Rouen – Stiklestad, må vi ikke miste den igjen, var vi enige om i Rouen. Da klokkespillet nylig var nede for restaurering, så vi jo at initiativet ikke er nytt, for der henger også Olavsklokken. Om initiativet til den kom fra Bjørnson eller fra ambassadør grev Wedel Jarlsberg, vites ikke. Og selv om Den norske kirke i utlandet avsakraliserte «Olavskapellet» – den gamle sjømannskirken i Rouen, rett før 1000-årsjubileet for Olavs dåp i byen – fjernet alteret, sendte orgelet til Torrevieja og gjorde kirkerommet om til et pulterkammer, så står det fremdeles der, drevet av rouenesiske ildsjeler, som fremdeles henter sjøfolk inn for hyggelige sammenkomster, og hvor de hadde sin egen feiring i oktober 2014. Men nå er relikvien fra Olav den Helliges skinneben i Oslo katolske domkirke, Sankt Olav, kommet på plass i dette sidekapellet inne i Notre Dame de Rouen, så Rouen er dermed svært forsterket i Olavskulten.
I Rouen, «de hundre kirketårns by» står det en «Nidarosdom» på hvert gatehjørne, omtrent. På alle koller – når en kjører gjennom landskapet i Normandie, ligger det en katedral, og rett som det er, kjører en forbi disse enormt høye steinkorsene fra gammel tid. I l’Abbaye de Lucerne, inne på land ved Mont Saint Michel, har man feiret Olsòk-messe i vel 40 år. Ett av Normandies to offisielle bannere, er Olavsbanneret: Rødt med gult kors, og rødt kors inne i det gule korset. Det ble flagget foran Lund domkyrka ved Pavens ankomst, for det er også Skånes flagg.
I dette gamle normanniske landskapet hvor det moderne Norge ble født i 1014, der kan nordiske unge pilegrimer oppleve et annet landskap enn de er vant til på sin vandring, om det er i epleblomstringen, eller det er i eplehøsten. Normandie fremstår som et særegent TERRA SANTA. Å planlegge pilegrimsruter her må rett og slett bli en storartet oppgave!
*****************************************************************************
Se ellers flere innslag fra turen til Rouen på denne bloggen: www.dordis.no
Olavsoratoriet ligger nå ute på internet: http://goo.gl/DHUjyG
Denne artikkelen er skrevet på oppfordring av pater Olav Müller (92) for å sendes til St.Olav katolske kirkeblad, hvor den nå er sendt, samt til Den nordiske bispekonferanse, til samtalepartnerne i Rouen og til en av redaktørene av Pilegrim idag.
Glærum, november 2016.
Dordi Skuggevik
