Kronikk – publisert i Adresseavisen 29.juli 2014
Nå i 2014 er det 1000 år siden Olav og mannskapet på hans store flåte avsluttet sitt halvannet år lange dannelsesopphold ved hertughoffet i Rouen, med å la seg døpe.
Neste år, 2015, er det 1000 år siden han kom hjem til Norge, steg i land på Selja, og tok fatt på sin krevende gjerning. Ilandstigningen på Selje er sterkt symbolladet. Han må ha hatt et bevisst forhold til Sankta Sunniva, «La Patrona Norvegiae», Norges første helgen.
I 2024 er det 1000 år siden han nedfelte sine kunnskaper fra Rouen i Norges første grunnlov, en ny innsikt i statsstyring, lovgivning og en ny mentalitet. «Kristenretten» danner fremdeles blykjølen i Grunnloven av idag.
I 2030 er det 1000 år siden Olav falt i den endelige trefningen med sine motstandere. Som Pater Olav Müller (90) avsluttet sitt dobbeltforedrag med ved Olsòk ifjor: – «Da Olav ville implimentere loven i hverdagslivet til folk, da vart dem sint og slo’n ihjel.»
I 2031 er det 1000 år siden han ble skrinlagt, ble løftet opp på hovedalteret og ble helgenkåret. Samtidig ble Norges første skole startet: Scholaen som sang ved skrinleggingen utviklet seg til Trondheim katedralskole. Asbjørn Hernes påpekte dette selvfølgelige moment.
Dåpsjubileet: I oktober feires dåpsjubiléet gjennom 5 dager i byen Rouen, hvor dåpen fant sted. Allerede 19.juli feirer erkebiskopen av Rouen Olavsmesse i L’Abbaye de Lucerne inne på land ved Mont Saint Michel, hvor Olav og hans flåte herjet i «Ringfjorden». Her har man lenge feiret Olavsmesse. Messen intoneres alltid med jakthorn!
«Le Festival de Saint Olav» i Rouen åpner onsdag 15.oktober med Olavsoratoriet-2014: «Olav den Helliges dåp». 100 franske og100 norske musikere og sangere vil reise opp en musikalsk bauta som markerer dette historiske dreiepunktet som skulle føre Norge inn i moderniteten, og gjøre Norge og Nord-Europa til en del av resten av verden. Kronikørene i klostrene skriver om en stor vikingflåte som lå i Seinen ved Rouen, og når alle disse nordmennene kom hjem etter dette dannelsesoppholdet hvor de hadde satt seg inn i både statsstyring, lovgivning og kristendommen, fikk Norge en «in-put» av et kaliber Norge ikke har fått hverken før eller siden. «Olavsoratoriet» blir også fremført i Sainte Clotilde i Paris, for å markere at 4 av de 6 første erkebiskopene i Nidaros som bygde ut kirken i Norge på 1100- og 1200-tallet, fikk sin utdannelse i Paris. Sainte Clotilde var dessuten prinsesse også av Norge, gift med Frankrikes svar på Olav den Hellige: Kong Clovis. Clotilde kristnet sin mann, som samlet og kristnet Frankrike i 496.
Mer ukjent norsk historie finner vi i bøkene til prof. Jean Renaud ved universitetet i Caen, professor i nordiske språk og litteratur, men som også har skrevet et 10-talls bøker om vikingene i Frankrike. Dessverre er ingen oversatt til norsk. I hans bøker ser en 1000-årsfesten for Olavs dåp komme opp av horisonten. Prof. Renaud har tidfestet Olavs ankomst til Rouen til høsten 1013, og avreisen senhøstes 1014. Norge befinner seg i sterk grad utenfor den intensive forskningen på vikingtiden som foregår i utlandet, spesielt i Frankrike og i England. Når en nå leser nye bøker om Olav den Hellige, skrevet av norske historikere, er det forstemmende å se at de siterer hverandre – uten å forholde seg til forskningen i andre land. Siste boken jeg har kjøpt om vikingene er nyskrevet av en catalaner fra Spania, bosatt i Frankrike.
Den store vikingutstillingen i London ser ut til å ha kommet som jula på kjerringa på de fleste her i landet, enda båten Roskildemuseet har levert i metall-skjelett-versjon til utstillingen er laget etter et norsk skip! Ormen Lange ble bygget ved Ladehammeren. Olav den Hellige’s skip «Visenten» var 35 meter langt, og alt tyder på at «Visenten» ble bygget på samme slipp som Ormen Lange – men Trondheim ser ikke at byen mangler vikingskipsmuseum!
Kirkelige festligheter i Rouen – meget festive: Henrik Ødegård vant komponistkonkurransen «L’Inédit» i Rouen, dette året med tema Olav den Hellige. Verket «Lux Illuxit Laetabunda» skal fremføres fredagen i forbindelse med avdukningen av minneplate ved nedgangen til krypten, hvor en mener dåpen fant sted. Samme dag blir det en stor økumenisk feiring med folk fra Nidarosdomen og Rouen-katedralen. Festdagen for Olavs dåp 16.oktober, markeres med norsk katolsk messe med norske valfartsgrupper. Lørdagen: Trondheimsolistene og Schola Sanctae Sunnivae med REX OLAVUS. Søndagen overføres et Olavsrelikvie til Rouen-katedralen. Det betyr at det kommer et Olavsalter i katedralen. Den pontifikale messen presederes av Erkebiskop Mgr. Descubes. Han har hele veien selv holdt hånden fast på roret i planleggingen.
Jeanne d’Arc og Olav den Hellige: Nedgangen til dåpskrypten i Rouen-katedralen, er ikke lett å finne. Oftest er den stengt. En må passere forbi alteret i det nyoppussede kapellet for Jeanne d’Arc, som ble brent på bål på torget i Rouen. På alterets forside ligger et sverd i vannrett posisjon. Over sverdet står det skrevet «Jesvs» og under står det skrevet «Maria». Der finner vi den felles kjernen i livsgjerningen med livet som innsats for både Jeanne og Olav. Det er på høy tid at Olav kommer hjem til sitt utgangspunkt. Neste år kommer han hjem til sitt terminus. Er byen forberedt?
Lektor Dordi Skuggevik
Initiativtaker til Olavsjubileet 2014
Eksekutiv produsent for «Olavsoratoriet-2014
