Sist fredag møtte jeg Lossius-ene fra San Fransisco på deres hotell i Bergen, kvelden før de skulle returnere fra Norge. Jeg hadde med et eksemplar av utvandringsboka mi, og utklippet fra «Driva». Utklippet hadde de allerede fått, og noen hadde oversatt det for dem – men de var sitert på noe som de mente de ikke hadde sagt, og de bad meg dementere det i avisen. De ble sitert på at de var….. ‘stolte over å stamme fra de første hvite menneskene som kom til San Fransisco’.
– Ja, sa jeg, jeg syntes det var rart at dere hadde sagt det, for alle vet jo at spanjolene bygde sine misjonsstasjoner oppover «El Camino Re» – Kongeveien – mer enn 100 år før deres familie ankom California. Jeg lovet å beriktige dette i «Driva».
Jeg vet ikke om de hadde sovet i timen da de ble vist omkring i Surnadal av Odd Williamsen og Lars Polden, eller om OW og LP tok det for gitt at de var kjent med Hans Hyldbakk – men de ble i alle fall forundret over at de hadde kjørt forbi huset hvor det bodde en dame som hadde vært innom 300 amerikanske hjem, og som hadde skrevet en bok om utvandringen på 2 kg – uten at de ble gjort oppmerksom på det, og at det hadde levd en Hans Hyldbakk som hadde skrevet og fått utgitt 11.000 sider lokalhistorie, og som hadde levd i 3 århundreder – uten at de ble gjort oppmerksom på det. Jeg fortalte dem at jeg hadde reist omkring med 9 kg av hans bøker i kofferten i 7 måneder i USA, og at jeg ikke ville ha kunnet holde greie på familiene, hvis jeg ikke hadde hatt med Hyldbakk i kofferten. De fikk også vite om hans store produksjon av dikt – båret ut i verden på Henning Sommerros musikk. Ellers var vi enige om at både Odd Williamsen og Lars Polden hadde lagt ned et stort arbeid for dem, for jeg hadde ikke tid til å studere Lossius-enes historie her i dalføret akkurat da – i vinter.
Jeg fikk e-adressen til Lossius-ene av OW, og sporet dem opp i Bergen, der jeg sist helg feiret 50-årsjubileum for oss som var første kullet som gikk ut av den nye Bergen off. lærerskole i 1967. Det viste seg at jeg skulle stå av flybussen ved hotellet til Lossius-ene. Så da så. Det var litt interessant for meg å treffe dem, siden min slekt kjøpte Oppigard Glærum av søstrene Bæver Lossius. (BÆVER – ikke Bævre, som det ble skrevet i Driva!)
Det foregår en usynliggjøring av den «Utvandringshistorie fra Nordmøre» som jeg skrev og gav ut for 30 år siden. Først skjedde det ganske primitivt da min mormors onkel – skiløperen Gjeldnes ble feiret i Stangvik. Så skjedde det da listen for referanselitteratur ble satt opp i den nye Todalsboka, så skjedde det nå når Lars Polden, medlem av gruppen som arbeider med fornying av bygdebøkene, kjørte forbi huset mitt med Lossius-ene.
Hvorfor skjer denne usynliggjøringen? Jo, jeg tror det skjer fordi jeg kritiserte kommunen for ikke å ansette profesjonell lokalhistoriker når dette store og dyre fornyingsprosjektet av bygdebøkene skulle settes i gang. De som ble ansatt, har tydeligvis tatt dette personlig. Pinsamt at usynliggjøring av mitt arbeid liksom skal være en liten hevn. Det gjør ikke meg noe, men jeg blir forbannet på vegne av alle mine kilder i USA som stilte opp med kunnskaper, mat og seng.
Glærum 13.juni-2017
Dordi Skuggevik
