KRONIKK:
Dette er kronikken som Adresseavisen publiserte til slutt. Jeg begikk en feil da jeg la ut den opprinnelige kronikken som Adresseavisen ikke ville ta inn. Etter en del frisering og et par-tre runder med kronikkredaktøren, ble det denne kronikken som fikk æren av å avrunde Olsòk 2015 i Adresseavisen. Man må foreholde seg at Adresseavisen er en pyntelig avis i en pyntelig by, og at Adresseavisen er en avis-for-alle. Den som vil, kan sammenligne originalen (den forrige) og resultatet etter frisering.
I Normandie feiret de i 2014 Olsòk for 40. gang i l’Abbaye de Lucerne, i skogen innenfor Mont Saint Michel. Selveste erkebiskopen, primas av Normandie, nedsteg fra Rouen og feiret messen i egen høye person. Til venstre for kordøren hang et stort norsk flagg drapert over veggen, til høyre – det normanniske Olavsbanneret. Det er rødt med gult kors, og inne i det gule korset – et rødt kors. Normandie har 2 normanniske banner. Det andre er det engelske leopardbanneret. Det er en del kiving i Normandie, når banneret skal opp, for hvilket skal de bruke? I l’Abbaye de Lucerne ble det picnic etter messen, og deretter konsert med et gregoriansk kor fra vestre Normandie.
I oktober 2014 feiret Rouen dåpen av Olav og hans menn i 1014 – med 5 «Olavsdager». Åpningskonserten var utsolgt halvannen måned i forveien (1000 billetter). 180 norske og franske sangere og musikere løftet opp det splitter nye oratoriet «Olav den Helliges dåp», og mange gråt av rørelse i forsamlingen, selv om det for det meste ble sunget på nynorsk. 4.dagen ble det avduket minnetavle for dåpen i krypten, hvor brønnen er slik som den var i 1014. 5.dagen ble et Olav-relikvie båret inn under den stort anlagte festmessen – til ny musikk av Henning Sommerro: Ingressus Solemnis Regis Olavi (Kong Olavs høytidelige inngang), for stort orgel, kor, 3 trompeter og timpani. (Bare Kristiansund-avisen Tidens Krav representerte norske media under Olavsdagene-2014 i Rouen. Men så var jo også Gange-Rolv fra Averøya!)
7.mai nå i år begynte arbeidene med Olavskapellet på nordre vegg i Rouen-katedralen. Der skal Olavsrelikviet stilles opp. Relikviet er et stykke av skinnebenet i St.Olav domkirke i Oslo. Det har vært en lang saksgang både om minneplate og om kapell, for i Frankrike eier staten de store katedralene, og der slår man ikke inn en spiker uten langvarig forarbeid. Først var det en langvarig kommunikasjon mellom undertegnede og erkebiskopen før han tok inn over seg berettigelsen av minneplate og kapell for Olav, og deretter hadde han en veldig lang vei å gå med statens representant – Domkirkearkitekten. Drøftingen av om hvor alteret for Olavsrelikviet skulle plasseres, tok også tid: Skulle det bli i krypten, eller oppe i kirkeskipet? Undertegnede sa da til erkebiskopen at det måtte være lett tilgjengelig for besøkende i katedralen, da dette, uten tvil, ville bli et valfartssted for ungdom. For her kom det en gang en ung mann som gikk fra en fortid, gjennom en eksistensiell krise, og inn i en ny fremtid, og det fikk store konsekvenser. Alle unge har før eller siden en lignende erfaring, om ikke av samme format, så når fremtidige konfirmantgrupper, speidergrupper, skoleklasser o.s.v. kommer hit, da må Olavsalteret være å finne i selve kirkerommet, så det blir lett tilgjengelig. Slik blir det altså. Når det skal innvies, er enda ikke klart. Olavs dåpsdag i kirkekalenderen er 16.oktober. Kanskje blir det da?
Forskningssenter og museum for Rouens vikinghistorie skal nå grunnlegges. Det er nylig bestemt av regionguvernøren. Hver kveld i sommer projiseres scener fra vikingtiden på vestveggen i Rouen-katedralen, meldes det. Slik har forslaget om å feire 1000-årsfesten for dåpen av Olav og hans menn i Rouen, gjenåpnet denne delen av historien for Rouen-eserne og Normandie.
Det var trolig kvinner blant dem som bemannet Olavs store flåte i Seinen ved Rouen, for Bayeux-teppet er brodert i det de i Frankrike kaller «Ringerike-stil». Neste år er det 950 år siden det hendte det som er avbildet på Bayeux-teppet: Wilhelm Erobreren gikk i land i Syd-England, mens Olavs halvbror, Harald Hardråde, oppholdt den engelske kongen ved York. Uten tvil, en avtalt strategi mellom Harald og Wilhelm. Det kostet Harald livet. Etter å ha tatt York, ble han myrdet i bakhold av den engelske kongen 25.sept. 1066. Da hadde Olavskirken i York allerede stått der i 16 år. Ifjor – 2014, ble «det nye Bayeux-teppet» utstilt på Stiklestad. 22 normanniske entusiaster har brodert et Gange-Rolv-teppe på 22 meter, også i «Ringerike-stil». Jocelyne Renaud, gift med prof. Jean Renaud, som har skrevet 15 bøker om norsk historie i Frankrike (ingen oversatt til norsk) – hun broderte et ekstra bilde som fremstiller Olavs dåp i Rouen, og som hun overrakte som gave til Stiklestad kultursenter. Nå har hun sendt dem et brodert bilde som viser Olavs ilandstigning på Selje i 1015.
Olavs hjemkomst og landgang i 1015 på Selja ble i år feiret på Selje i begynnelsen av juli, når de pleier å ha sin «Seljumannamesse». Det er i år 1000 år siden Olav kom hjem, ble konge, og begynte moderniseringen av Norge. Dessverre er denne milepælen i norsk historie bare en lokal feiring. Den burde vært nasjonal. I årets Olsòk-programmer i Trøndelag finner en bare spor av begivenheten i et par foredrag på Stiklestad.
I 2016 planlegger Rouen-operaen turné med Olavsoratoriet til bl.a. York og London.
Da er det 1000 år siden Olav ble hyllet på Øreting i Trondheim. Hyllingen på Øreting var alltid siste akt i det å bli konge av Norge. Olav lot bygge kongsgård i Trondheim. Selv om Olav også hadde en kongsgård ved Sarpsborg, kan en trekke dette med hans kongsgård i Nidaros såpass langt – at vi kan si at Norge fikk sin første hovedstad i 1016, nemlig Trondheim. Trondheim kan derfor i 2016 feire både siste akt i prosessen med at Olav ble konge av Norge, og at Norge fikk sin første rikshovedstad: Trondheim. Eller skal vi overlate Olav til Frankrike?
Glærum, sommeren 2015
Dordi Skuggevik
