Danmark og Holland er de landene i Europa hvor sunn fornuft, vanlig realitetsorientering, tradisjonell livsoppfatning og Kristendommen har hatt størst fart i sin forsvinningsfase. Dette er små land med stor befolkning pr. kvadratmeter, og det virker som om beboerne springer oppetter alle vegger i alle retninger uten kompass. Slik også med sæddonasjonsindustrien i Danmark. Legen/forretningsmannen eller hva han nå var, var en uhyggelig mann å lytte til på NRK1 i gårkveld – 2.august. Han snakket som en plastautomat programmert av Kafka.
Samfunnet som utgjør markedet for sæddosene fra internettbutikken er kommet ut å kjøre: Halvgamle damer som har vært flinke jenter og gjort som samfunnet har krevd av dem – gått skole, tatt utdanning, gjort yrkeskarriere – før de begynner å tenke på barn, de kommer i en panikktilstand til slutt, og da har deres jevnaldrende menn vært og hentet seg mor til sine barn i Østen i mellomtiden, eller fra Russland, eller fra et annet eksotisk sted. Kandidatene er forsvunnet, det er bare sædrøret fra en ukjent mann igjen – og en trist ensomhet mens man inseminerer seg på enerom hjemme i leiligheten. – Og hele veien: Ingen er villig til å se det fra barnets synspunkt. Pave Johannes Paul II som hele livet hadde som studieoppgave å forske på «The wonders of Human Sexuality and Married Love» (Det underfulle ved menneskets seksualitet og kjærlighet i ekteskapet), han sa det veldig enkelt, som han så ofte gjorde: «Ethvert barn har rett til å være frukten av kjærlighetsakten mellom mor og far.» Bedre kan ikke denne dype sannheten formuleres.
For 30 år siden gikk myndighetene i USA ut og oppfordret sine unge til å få barn mens de var studenter. Da må det legges til rette for det økonomisk og i lovgivningen. Dette burde være i samfunnets interesse. Alle disse gamle mødrene som må ha alle slags klinikkopphold for å få barn i siste liten, er dyrt for samfunnet. Samfunnet må også ta regningen på de planlagt farløse – og også etterhvert planlagt morløse, de som kommer fra kjøpte egg, den dagen avkommet står der og etterspør sin identitet, sin tilhørighet og hvor de kommer fra. Mangelen på den kunnskapen vil føre med seg mange psykiatriske opphold for folk som mangler tilknytning til far, og etter hvert også – mor.
Personlig ville jeg følt meg uvel ved å gå med et barn i magen og ikke vite hvem som var faren, uvel – både fysisk og eksistensielt. Og disse mennene som sitter inne på sitt kabinett og stimulerer seg på pornografi for å få til å onanere ut sin sæd, de bør se seg selv i speilet før de går ut av kabinettet – men jeg skal vedde på at sædbusinessfolkene har sørget for at det ikke er noe speil i kabinettet, for da ville kanskje donoren tømme sæden i do, banne høyt, gå ut og skaffe seg en mor til sine barn. Og så burde han kjøpe seg vide bukser, for det er de trange buksene siden 60 år som ødelegger sædkvaliteten! Og danskene: De bør også se seg selv i speilet og komme i gang med ny lovgivning, sett fra barnet og de unges ståsted! Det vil samfunnet tjene på i det lange løp, og Danmark ville bli mindre kvalmende!
Glærum, 3.aug.-2017
DordiSkuggevik
