Forfatter: dordis

Når den kvinnelige ordføreren i Surnadal inviterer Giske til møte i Surnadal Arbeiderparti på tirsdag, da er det bare å rive seg i håret over hennes mangel på gangsyn. Giskes teflonbelagte arroganse kjenner ingen grenser, og ordførerens dømmekraft står i NULL! Skal liksom det ene lokalpartiet etter det andre i den norske verdens ytterkant legge seg flate for denne skamløse kvinneplageren på hans vei inn mot makten i Oslo igjen? Alle kvinner som vil ta  parti for hans ofre, bør møte ved innkjøringen til Surnadal sjukeheim  på tirsdag kl.18, utstyrt med kasseroller, visper og stålauser – og slå og dundre på grytene mens de roper taktfast: GRATAPP! GRATAPP! GRATAPP!

Glærum, 15.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

Igår kjørte jeg tur/retur Surnadal – Kristiansund. Jeg har i teorien og intellektuelt visst at vi om kort tid vil møte skiltet «Trøndelag» når vi passerer Kvammen ved grensa til Rindal – på vei fra Surnadal – nordover gjennom Rindal. Jeg har visst at Trøndelag vil komme til å strekke seg til Halsafjorden, men igår gikk det opp for meg rent fysisk. Gjennom Hauaskardet forstod jeg plutselig, rent fysisk, at det der vil det komme et skilt med «Trøndelag». Vil Bjøinnastøttå og Bjøinna-Tølløv da bli trøndersk og trønder? Da jeg kjørte av ferga på Halsa, på vei hjem, forstod jeg rent fysisk at her på Halsakaia ville jeg komme til å måtte passere et skilt med «Trøndelag». Helt plutselig veltet det et emosjonelt, primitivt, eruptivt steinalder-raseri opp i meg. Enda idag – når jeg står opp til en ny dag, er raseriet der…  Jeg er rasende på både rindalingene og på folk i Halsa/Valsøyfjord. Især er jeg rasende på gamle Halsa kommune, som nå burde skilt seg fra Valsøyfjord – og blitt værende i Møre og Romsdal. Dette er et raseri jeg ikke klarer å bli herre over. Det er kommet for å bli. Alle de stygge ordene jeg kan tenke meg å bruke om folket som selger seg til Trøndelag, og som er med på å fragmentere Møre og Romsdal fylke, de ordene kan jeg ikke sette på trykk. Og for hva har de solgt seg? Hvorfor dette horeriet med Trøndelag? Eneste forklaringen er redselen for å bli transportert til sykehuset i Ålesund, i stedet for til St.Olav. Siden «Regionsykehuset» fikk endret navnet til St.Olav Hospital, har folk mistet forståelsen for at Universitetsykehuset i Trondheim er primærsykehuset for Trøndelag OG Møre og Romsdal. De tror nå at Universitetsykehuset i Trondheim er et sykehus på linje med sekundær/lokalsykehusene, noe som er helt feil. For Rindal har Trøndelag-horeriet også en annen årsak: Det selvpåførte husmannskomplekset overfor Surnadal.

Rådmann Georg Solheim var i sin tid svært opptatt av alle rindalingene som jobbet i Surnadal, men som tok skatten med seg hjem til Rindal. Surnadal kunne kanskje innføre et yrkesforbud for rindalinger i Surnadal kommune, hvis de ikke bosetter seg i Surnadal kommune. Rindalingene kunne henvises til å skaffe seg jobb hjemme i Trøndelag. Elever fra Rindal bør også nektes opptak ved videregående skole i Surnadal. Det kunne være en passende straff for sviket deres, sammen med at bønder i Rindal går ned i inntekt i overgangen til Trøndelag, og at Rindal faller ut av prioriteringer på veiplanen for Møre og Romsdal fylke, og må stille seg bakerst i køen i Trøndelags veiplan. Hva mere kan vi straffe rindalingene med? De bør møte en kald skulder overalt vest for Kvammen!

Det ville førøvrig vært interessant nå, om media kunne oppdatere oss på hvor stor majoriteten var i Halsa og i Rindal – for overgang til Trøndelag. Gamle Halsa kommune burde foreta en underskriftskampanje for å bli værende i Møre og Romsdal. Trolig finnes det en stor majoritet for det.

I det siste har det vært skrevet om hvor misvisende og elendig teksten var på stemmesedlene rundt om i landet, der folk skulle stemme om fremtidige sammenslåinger. Her i Surnadal var det også svært dårlig tekstkvalitet på stemmeseddelen. Jeg har hovedfag i tekstanalyse fra NTNU, og jeg satt ute i foyeren på Surnadal kulturhus og gjorde folk oppmerksom på at stemmeseddelen var ubrukbar. Foyeren er et offentlig rom med hotellresepsjon, men jeg opplevde at ordfører, varaordfører og kummunalsjef kom tre mann sterk for å jage meg bort, og da jeg oppfattet situasjonen slik at varaordføreren kunne bli fysisk, da gikk jeg. Media har gitt meg rett i ettertid.

Nå skal jeg gå en tur langs fjorden og si høyt –i vinden, alle de stygge ordene om folk i Halsa og Rindal, som jeg ikke kan sette på trykk.

Glærum, 15.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

Giske falt for egen øks. Hans hybris, hans overmot – felte ham. Nå prøver han å bestige sin politiske hest igjen. Tidens Krav prøver i sin leder 13.februar – å være med på rehabiliteringen. Avisen skryter av hans tale langt oppi dalom, men denne talen var bare satt sammen av gamle utbrukte politiske sjablonger, for Arbeiderpartiet har oppfylt sitt oppdrag, og har ikke noe nytt å komme med. Det tristeste med hele seansen på gamle Folkets Hus på Gjølme i Orkdal, var ikke bare det å se Orkdals gamle partiveteraner henge opp sine gamle faner på veggene for å pynte opp til den falne kronprinsens ankomst, men det var at Giskes mor og far var tatt med som buffer: for hvem vil komme med ubehagelig kritikk og gå i rette med Giske når hans elskelige mor står der med sitt strålende smil, og faren står der og inngyder soliditet? Patetisk opplegg. Virkelig en eneste stor tristesse. De fleste av oss har fått mer enn nok av Giskes teflonoverflate og arroganse for lenge siden. Han bør gå stille i korridorene på Stortinget heretter, for så å forsvinne inn i de politiske skyggers dal med Stortingspensjonen sin når denne valgperioden er over, for han har sviktet alles tillit – især de gamle hedersmenn og hederskvinner på Gjølmes gamle Folkets Hus. Giskes relansering av seg selv der, var direkte misbruk av dem. Det hjelper ikke noe at han der fremfører sin syndsbekjennelse – hvor vi gjenkjenner hans nuværende livsledsagerskes eminente formuleringer.

Glærum, 13.febr.- 2018

Dordi Skuggevik

Leser i Driva om opplegget «Samhandling på siste vakt». I min alder har man vært tilstede ved noen dødsleier, og også når vedkommende dør. Det som er felles for døende, er at de er svært avkreftet. Har man ikke avklart sitt forhold til «tro og tvil» – til Gud og verden før man ligger der på sitt siste, så har man da ikke krefter og energi til å ta fatt i de store spørsmål når døden er det neste. Jeg svetter bare ved tanken på at det skal komme et kommunalt hjelpekorps for å foreholde meg alt dette, når jeg trenger all min rest-kraft til å dø. Alt jeg vil ønske da er å få god sykepleie og god smertelindring, hvis jeg trenger det. Og: Jeg er katolikk, og vil ikke utsettes for diakoner eller prester fra Den norske kirke!  RING MIN KATOLSKE SOGNEPREST I KRISTIANSUND! Han er alt jeg trenger – utenom lege og sykepleier. Amen!

Glærum 10.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

Puigdemont har leid hus i Waterloo, rett sør for Brüssel. Det er på 500 kvadratmeter med mange rom, med ett mål tomt, garasje til 4 biler, terrasse på100 kvadratmeter og – sauna. Månedsleie: 4.400 €. Mannen er kort sagt ikke pengelens. Eller kanskje – så er huset et nytt hovedkvarter i eksil for den hektiske fridomsrørsla Catalexit. Huset blir stadig framvist i spansk TV med alle opplysninger verbalt vedlagt. Avisene følger opp idag.

Etter å ha møtt sitt politiske Waterloo, bosetter Puigdemont seg også endatil i det geografiske Waterloo, stedet hvor Hertugen av Wellington og General Blücher i sin tid slo Napoleon, og tvang ham til å oppgi tanken på et samlet Europa. De symbolske overtoner ere høyrøstede. Fra fengselet lyder røsten til en av Puigdemonts varetektsfengslete kumpaner: -Puigdemont bør bli symbolsk president for provinsen Catalonia, med en de facto president som gjør jobben på stedet.  Hva blir nu det neste? Følg med! Følg med!

Las Palmas – i den Canariske spanske provins 2.2.-2018.

Dordi Skuggevik

Etter å ha sparket NRK, VG og andre norske media på leggen og mast om at de må skrive om den politiske thrilleren i Catalonia/Spania, og påpekt at spesielt VG må informere oss, siden de er eneste norsk avis som kommer på dagen her alle vi nordmenn bor på Canariøyene og i Sør-Spania, så er det forstemmende å se hvor bakpå disse nyhetene VG er i går, onsdag 31. januar. De har ikke fått med at innsettelsen av Puigdemont skulle foregå tirsdag 30.januar kl.15 – og at han ikke møtte opp. VG har heller ikke fått med seg at Puigdemont ikke tok telefonen når Roger Torrent, provinsparlamentets president, ringte ham – flere ganger. VG har ikke fått med seg at igår, onsdag, ble løsrivningsleiren i Catalonia splittet, og utbrytergruppen, med talsmannen, Sr. Moncloa, stiller med ny kandidat. «Dette er over, og jeg er blitt ofret,» melder Puigdemont, og spansk TV utnevner ham til den 5. «geopolitiske» flyktning i verden. Det skal bli interessant å se hvor han vil søke asyl. I VG’s redaksjon, kanskje?

Las Palmas 1.februar-2018.

Dordi Skuggevik

«Haren» – Puigdemont dukket ikke opp idag for noen provins-president-innsettelse. Man vet ikke helt hvor han oppholder seg, men regner med at han er i Brüssel. Man må derfor spørre seg hvem som postet hans foto fra Barcelona på Instagram i går. En spøk?

Provins-parlamentets president nekter å lansere noen annen kandidat, og har utsatt innsettelsen av Puigdemont. Men når Torrent ringer Puigdemont i dag – flere ganger, tar han ikke telefonen. Grunnlovstribunalet fastholder sin avgjørelse om at Puigdemont ikke skal kunne innsettes via skype eller TV-overføring. Tribunalet har dessuten sagt at Puigdemont ikke kan velges som provinspresident. Ikveld prøvde flere hundre å storma provinsparlamentet i Barcelona. Mange hadde Puigdemont-masker på seg. De sprengte politisperringene og klarte nesten å innta parlamentsbygningen, men ble slått tilbake av politiet. Statsministeren sier: Nå må vi unngå latterlige tilstander. Men, det er nettopp dit det er kommet for den som ser dette utenfra. Innsettelsen skulle ha foregått kl, 15 i dag – men alle TV-kanaler hadde null kommentar da tiden kom, og ingen Puigdemont dukket opp.

På formiddagen kl. 10 kunne vi via TV være til stede på en vakker, høytidelig og enkel seremoni i Kongeslottet i Madrid. Halve salen var fylt av Kongefamiliens nære slekt, ministre, kirkeledere og andre. 10 år gammel avslutter katolske barn sin undervisning før de får 1.communon – sin første nattverd. Kongen hadde valgt dette alderstrinnet for sin eldste datter, for å markere hennes livsoppgave – nå som kronprinsesse, prinsesse av Asturias og den som senere skal bære Spanias krone, som faren sa til sin datter i en ganske alvorlig tale. Regaliene til Spanias høyeste orden, Toisón de oro, gullværen, lå utstilt på en pute foran en strykekvartett som fremførte Spanias nasjonalhymne, mykt og vakkert. Ingen trompeter og pauker… Faren festet sløyfen med tilbehør som bæres ved mer vanlige anledninger på den dueblå kjolen, mens selve det store kjedet med gullværen med krumme horn fikk ligge i ro på puten. Strykekvartetten avsluttet også seremonien med en vakker sats som hørtes ut som Haydn. Prinsesse Leonor er første kvinnelige mottaker av denne høyeste grad av nasjonalordenen i disse 40 årene Spania har hatt moderne demokrati.

Det gjør inntrykk på en å se den nære kongefamiliens 6 medlemmer sammen. De preges av stor kjærlighet og ømhet for hverandre, noe som uttrykkes med gratie og selvfølgelighet. Det er lett å se at den nye «infanta» av Spania, som idag hadde sin første offisielle oppgave, er vokst opp i et åndelig rom. Hun er ikke blitt oppdratt i noe åndelig vakuum, slik som dessverre mange barn hjemme i Norge blir idag. Hun hørte årvåkent på sin fars tale til henne, og tok det til seg. Det var lett å se. Hun fikk formaninger om at det med tiden skal bli henne som skal stå som garantist for Grunnloven. Det er henne som senere skal vokte «Kulturarvens spanske språk» på Den pyrineiske halvøy og i Sør-Amerika. Det var et par av de tingene undertegnede fikk med seg gjennom språkbarrièren. Hun gikk rundt og kysset flere på begge kinn, de gratulerte henne i hånden og hun neide så grasiøst og glad. Glad var hun hele veien.

Jeg har hatt den store opplevelsen og gleden å være lærer for denne årsklassen i mange år. Barnet på dette stadiet har et så vakkert intellekt, og barnet er enda uten maske. Prinsesse Leonor fremstod slik i dag, og det var sterkt for mange, tror jeg, å se hvor ufordervet mennesket enda er i denne alderen. Alle ansikter som kamera tok inn viste sterk bevegelse. Dette lyshårete barnet med himmelblå øyne og sin barnlige gratie gikk nok hele Spania til hjertet. Hun er ca. 36.slektsledd etter Olav den Hellige i sin linje bakover gjennom sin farmor og den danske prinsen som ble konge av Grekenland. Derfra går linjen til Christian IX i Danmark og til Ulvhild Olavsdatter, hertuginne av Sachsen. Ulvhild var eneste barn Olav den Hellige hadde med dronning Astrid. Så – vi eide litt i den yndefulle Kronprinsesse Leonor – vi nordmenn også, idag.

Dagen idag var en dag med store ytterpunkter i Spania, så Kong Felipe VI vil nok huske sin 50-årsdag som en dag med store hendelser.

Las Palmas 30.januar-2018

Dordi Skuggevik

På www.trollheimsporten.no kan du  nå se mitt eksempel på kreativ historieskriving om Calle Kant i Las Palmas – med fotobevis.

Hilsen Dordi

I går, 29.januar, skal Puigdemont ha postet et foto fra Barcelona på Instagram med følgende tekst: «Dette fotoet tok jeg i Barcelona 24 timer før min innsetting som provinspresident i Catalonia.» Hvis ikke dette bildet var tatt av noen annen og lagt inn for ham, så har Puigdemont kommet seg uobservert til Barcelona. Spørsmålet er – kommer han seg også uobservert inn i parlamentet for innsettelsen kl. 15 i dag – eller blir han anholdt og varetektsfengslet før han kommer så lang? Det er lite trolig at den spanske ordensmakt vil anholde ham inne i parlamentet – og er han først innsatt, vil de da ta belastningen med å arrestere ham og rettsforfølge ham? Logisk sett må de det, siden tre av hans partifeller allerede sitter i varetekt. Subsidiært må de tre settes fri, men det kommer neppe til å skje.

Det er et firedobbelt jubileum i Spania i år: Grunnloven er 40 år, gamle-kongen er 80 år, sittende konge er 50 år – i dag! – og hans datter, kronprinsesse, prinsesse av Asturias, er 10 år i år, og skal idag, på farens 50-årsdag, motta Spanias høyeste orden, for å markere hennes tronfølgerstatus. Puigdemont har valgt sin tid med omhu, må man kunne tillate seg å si. Likevel var statsminister Rajoy rolig og fattet på spansk frokost-TV idag. Alle ordrer er øyensynlig gitt. Det gjelder bare at «Haren» går i fella.

Igår ble det TV-overført da alle partiledere i Spania hadde audiens hos Kongen for å gratulere med dagen. De kom én og én, og ble fotografert med Kongen foran en stor gobelin da håndtrykket ble gitt, før de to forsvant inn til en kort privat audiens. Alle var pent antrukket med dress og slips – unntatt generalsekretær Iglesias fra Puigdemonts parti, professor i statsvitenskap – han kom i krøllete bukser, gammel genser hvor en ustrøket snipp stakk opp av halsåpningen, og den lange hestehalen så ikke ut til å ha vært vasket på en stund, men Kongen hilste ham med et varmt smil og et blink i øyet, og siden gikk audiensen sin gang. De fleste syntes vel Iglesias var noe barnslig og patetisk, men han skulle vel tekkes både sine velgere og sine studenter på  universitetet.

TV viste også en annen merkelig tildragelse i går: Et stor, hvitt steinkors ved en kirke ble fjernet, lagt på en biltilhenger og kjørt bort for å plasseres i det kommunale museet. Årsaken var at dette var et «Franco-kors», ble det sagt. En eldre mann stod betuttet igjen og sa at det var jo et helt alminnelig kors, uten noen form for inskripsjon. Undertegnede fikk ikke med seg hvor dette foregikk, men det viser at borgerkrigen ligger rett under overflaten i Spania, og at det er bare de voldsomme grusomhetene som den gangen utspant seg, som hindrer Spania i å bli splittet igjen. Kors-hendelsen minner folk om at borgerkrigen den gangen var et internasjonalt oppgjør mellom ateistiske marxister og kirketro antimarxister – mer enn et sosialt oppgjør i Spania, som dessverre ble slagmarken for store internasjonale krefter den gangen. Saken med Catalonia har derfor en alvorlig bakvegg, og spenningen er stor når det gjelder hva som vil skje i provinsparlamentet når Puigdemont skal innsettes som provinspresident kl.15 i dag. Kommer han? Vil han bli arrestert? Utenfor parlamentet? I selve salen? Scenen er satt. Vi venter på at teppet går opp.

Las Palmas 30.januar-2018.

Dordi Skuggevik

Det er stille før stormen i Catalonia-konflikten. I morgen skal provinsparlamentet i Catalonia innsette en ny provins-president. Eneste kandidat er Puigdemont som sitter i frivillig eksil i Brüssel. Grunnlovstribunalet har sagt at han kan ikke innsettes, hvis han ikke er tilstede. Men, kommer han inn på spansk territorium, vil han bli arrestert, sier den taleføre kvinnen,  visestatsminister Sra.de Santamaria. Som om ikke dette var nok, er det 50-årsdagen til Kongen av Spania imorgen. Det kan bli en spennende og historisk dag for alle parter i Europa.

Spanskekongen er en stor kapasitet: Han ble først utdannet jurist i Madrid, deretter innen økonomi-vitenskap samme sted. Så tok han en Master i Georgetown i USA innen internasjonale relasjoner og utenrikstjeneste-kunnskap. Han snakker et utmerket engelsk, hørte vi i Davos. Kong Felipe VI er dertil en meget seriøs, kultivert og vennlig person, ja – direkte elskelig når vi ser ham sammen med familien. Når han så fremstår med sine nesten 2 meter på strømpelesten, må alle land i verden misunne Spania er så dyktig topp-representant, som i tillegg er konge – og dermed gir sitt land en kontinuitet mens politikerne kommer og går. Han har dessuten skaffet landet en dronning som var journalist, da han traff henne. Det betyr at han har en velutdannet makker som er utdannet innen politisk analyse og skriftlig uttrykk. Hun kom fra Oviedo – hovedstaden i Asturias, Spanias hovedstad de facto, mens Spania i 800 år var okkupert av Islam. Det er derfor han også er prins av Asturias, fordi det var derfra frigjøringen av Spania kom i 1492. At hans brud kom derfra var selvfølgelig svært stort i spanske hjerter. At kongeparet er et særdeles flott og vakkert par skal vi ikke holde imot dem, når de dessuten fremstår med seriøsitet, solide kunnskaper, vennlighet og kultur. Spania er bent frem heldig som har dette lederparet – så hvorfor Catalonia vil løsrive seg og få en tilfeldig politiker inn som president for en løsrevet provins, det kan en lure på. Det er faktisk en særdeles dårlig idé i dagens situasjon i Europa. Rent ut sagt: Flygenfelteri! Men som en tungvekter i spansk politikk sa det i forgårs: «Vi kan ikke ofre et helt folk for én mann!» (Puigdemont).    Morgendagen blir svært spennende – for å si det forsiktig. Her på Canariøyene flagges det fra private vinduer med spanske flagg – i langt større omfang enn normalt. De har tydeligvis ikke tenkt å løsrive seg fra sin toppkvalifiserte konge!

Las Palmas 29.januar – 2018

Dordi Skuggevik