20.juli skriver Adresseavisen at polarskuta Maud skal heves. Det skrives også at den gikk ned da Roald Amundsen forsøkte å drive vest over Polhavet – nord for Sibir. Saken er at Roald Amundsen var ikke ombord på denne turen. Oscar Wisting, som hadde fulgt Amundsen til Sørpolen, og som senere ble høyderorsstyrmann på luftskipet Norge, var kaptein på Maud. Sjef for de vitenskapelige arbeidene ombord var prof. Harald Ulrik Sverdrup fra Sogn. Prof. Sverdrup var senere ansatt ved Geofysisk institutt i Bergen, Scripps Institute i California, og ble etter det – direktør ved Norsk Polarinstitutt i Oslo, før det ble flyttet til Trømsø.
Turen over Polhavet gikk svært fint. De hadde bygd tak over Maud, og de kunne hver uke ta dampbad i et seildukstelt på dekk. De fikk besøk av innfødte som kom over isen og så om dem av og til. Kort sagt – alt gikk greit, og de vitenskapelige observasjonene ble høstet inn i stort monn. Men – så gikk Amundsen personlig konkurs. Han var økonomisk ansvarlig for ekspedisjonen som Wisting og Sverdrup ledet, og telegraferte fra Nome at de måtte komme seg ut av isen og returnere til Nome, hvilket de gjorde. De var selvfølgelig svært skuffet over å måtte avbryte ekspedisjonen som gikk så fint.
Maud ble solgt til Hudson Bay Company for 40.000 USD. De brukte stort sett polarskuta som depot-båt. I deres eie ble skuta skrudd på land i Cambridge Bay på sørsiden av Victoria Island i Canada. Der ligger den nå når den skal hentes hjem.
Prof. Sverdrup skrev bok om dette: «Tre aar i isen med Maud». Jeg rakk i april å lese de første 40 sidene i denne boken, da jeg var på helgebesøk i indre Telemark hos min tre-menning, som han adopterte fra sin kones første ekteskap. Boken bør nyutgis, for den er meget eksakt skrevet, og det er fengslende lesning. Det lages nå en film om prof. Sverdrup. I 2016 er det 90 år siden Maud-ekspedisjonen. I 2017 er det 60 år siden prof. Sverdrup døde. I 2018 er det 130 år siden han ble født i Sogndal.
Prof. Sverdrup arbeidet med den gjensidige påvirkningen mellom atmosfæren og havet. Enheten for å måle havstrømmenes gjennomstrømning er «én Sverdrup». «Sverdrup Memorial Foundation» i California, deler ut «Sverdrup’s Gold Medal» for fremstående forskning innen hans felt. Vi bør ønske oss både bok og film, for hans forskning er fremdeles veldig aktuell.
Prof. Sverdrup var også med Nautilus, da de prøvde å gå under isen med denne ubåten. På kaffeskålen under blomsterkrukka på rommet mitt ved Totak, stod det «Nautilus». Serviset, som var blitt brukt til hverdags på geitegården i Arabygdi, er nå sendt på museum. Jeg må innrømme at jeg holdt kaffeskåla i hånden med stor age. Den var tung og solid. Og hvordan døde denne mannen med så farlig et liv? Jo, på venteværelset hos sin lege i Oslo. De bar ham hjem til hans kone, og la den døde polarforsker på divanen.
Datteren på 94 ventet meg med ny permanent og ny bil på Haukeli. Hun kjørte ikke sent i svingene. Men så skrives det også bok om henne – Gammeljordmora i Rauland!
Glærum 26.juli 2015.
Dordi Skuggevik
