«NS-barnet» Ivar Meier Westerbotn er død

Minneord:

Fredag 4. februar 2016 døde Ivar Meier Westerbotn på vei til sin daglige svømmetur. Han falt død om ved bilen ved sitt hjem i Taurodalen på Gran Canaria. Årsaken var at en uoperabel utposning på aorta sprakk, noe han var klar over kunne skje når som helst.

Ivar Westerbotn var en stridsmann og en «fighter» til det siste. Uken før han døde, ringte han for å si at jeg måtte besøke ham når jeg kom nedover. Besøket ble annerledes enn tenkt, for sms-en om hans død nådde meg akkurat da jeg skulle gå på flyet på Værnes 5. februar.

Jeg møtte Ivar Westerbotn første gang for noen år siden på et vennetreff for NS-barn i Oslo. Jeg dro nedover for å høre et foredrag av en dr.juris. – om Norge hadde vært okkupert, eller om Norge hadde vært i krig 1940 – 45. Ivar Westerbotn kom direkte til møtet fra Gran Canaria-flyet, og visste ikke selv enda at han på flyet hadde fått et mindre slag, så formen var svært dårlig. Det var en sterk opplevelse å være vitne til denne sjøens mann, tidligere både kaptein og reder – gå i ringen med en skarpskodd akademiker. De snakket fra hver sin verden. Jeg forstod at Ivar Westerbotn hadde svært store kunnskaper han ville legge fram, og han hadde skarpe konklusjoner. Men tiden er ingen venn i slike situasjoner, og det var utrivelig at tidsnøden satte knebel på denne mannen som var kommet så langt for å si så mye. Dessuten stod hans akademiske motpart i sin smale akademiske diskurs, og var ikke åpen for Westerbotns måte å si ting på.

Senere oppsøkte jeg Westerbotn på Gran Canaria. Flere ganger. Denne siste gangen skulle bli en 2-dagers likvake i det lokalet Arguineguin by og Mogan kommune har innrettet til det bruk. Bak en glassvegg ligger den døde i sin åpne kiste, og kransene er hengt på veggen bak. Det er også mulig å gå inn i selve kisterommet for å ta avskjed med den døde. Dette var en likvake uten seremoniell avslutning. Selv om Ivar giftet seg for andre gang – med sin Nathalia fra Russland – for 16 år siden, i Sjømannskirken i Arguineguin, så var han såpass skuffet over Den norske kirkes beteende etter krigen, overfor hans far og andre NS-familier, at han hadde gitt beskjed om ingen seremoni. Diakonen fra Sjømannskirken kom og var til stede i begynnelsen av likvaken, noe som Ivars Nathalia og familien satte stor pris på. Ivar ble kremert, og familien vil i påsken strø asken ut der hvor hans Plaza de Ivar er – oppe i fjellet.

Som språklig mellomlegg mellom Ivar Westerbotns russiske og norske familie, så jeg igjen dette at hver NS-familie lever i sin egen boble, og tror de er alene med traumene og misèren etter det overhendige etterkrigsoppgjøret som foregikk i Norge. Det var ellers bare Nederland og Danmark som foretok slike omfattende oppgjør etter krigen. NS-familiene er alle svært delt når det gjelder denne delen av familiehistorien. Noen NS-barn og NS-barnebarn vil gjerne ha alt på bordet og bramfritt diskutere alle løgnaktige fremstillinger og kamuflerte grunnlovsbrudd som ble vevd inn i historiebøkene etter krigen, og som har stått uendret i 70 år. Andre orker ikke å høre et ord om det. Mange har bosatt seg i andre land, gått ut av Den norske kirke, endret etternavn. Det går et usynlig skille gjennom det norske folk, der en gang biskop Berggrav på rett ut sagt ukristelig vis – gikk i spissen for å etablere «isfronten» etter krigen. Men, saken er at ca. halvparten av det norske folk har tilhørighet til disse familiene, på en eller annen måte.

Ivar Westerbotn lot seg ikke skremme av hverken isfront eller akademikere. Han laget seg T-skjorte med teksten NS-BARN på og stod på stand. Han laget videoforedrag som han la ut på Youtube og sendte e-mailer i øst og vest, til høy og lav. Hans formidlingsform og hans formuleringer var absolutt hans egen sjanger. Mange stoppet derfor ved inngangen til hans ytringer, uten å være i stand til å gå inn forbi formen – til innholdet. Når en ble med inn til konklusjonene, da kunne en av og til virkelig oppleve et – Eureka!

Familien til Ivar Westerbotn er som alle NS_familier delt i forholdet til hva en skal gjøre med hans livsverk og hans arkiv. Det er å håpe at alt arbeidet han har lagt ned, og som hans kone Nathalia og hans to stebarn har støttet ham i, det blir bevart uskadet og usensurert for ettertiden – slik at en fagforfatter senere kan skrive det sammen. I november 2015 foreslo jeg for Ivar Westerbotn å lete etter en egnet forfatter. Da jeg denne gangen reiste ned, var dette en førsteprioritet. Samtidig hadde jeg tenkt å overtale Ivar Westerbotn til å legge staven ned og lukke døren til denne sin hovedkamp i livet, og ta det med ro heretter i en alder av 82 år.

Ivar Meier Westerbotn var en vakker død mann, der han lå i kisten på den 2-dagers likvaken i Arguineguin. Vakker, mandig, myndig – og med fred i alle trekk. Han hadde gjort hva han kunne, for å reetablere sin fars gode navn og rykte. Det står det respekt av.

På den ene blomsterhilsenen stod det:

TIL IVAR MED STOR TAKK

FRA ALLE NS-BARN

Mange NS-barn ønsker ikke å være inkludert i «alle NS-barn» – men en gang vil de forstå hva Ivar har gjort, og at de bør være inkludert i dette «alle NS-barn».

Gran Canaria, 21.mars 2016.

Dordi Skuggevik