Måned: juni 2016

We, who have learned parlamentarism and democracy from Britain, we do not understand today how there can be a majority in the British Paliament for remaining in the EU, and then let a referendum with a very small majority overrule the Parliament’s majority, and make Britain go backwards into the future. There is so much at stake for Britain, that we on the sideline, in Norway and other countries, we now expect to witness a thundering debate in the Bristish Parliament. And – as we say in Norway, in one of our saftety rules for hiking in the moutains in winter times: There is nothing shameful about turning around and return to base.

This morning, after the shocking news yesterday, I keep asking myself what the Queen must have said to herself, as David Cameron left after their morning meeting. She must either have said to herself: – What a cunning plan that man has carried out! Or: – What a bloody fool!

Watching BBC News from Norway, yesterday morning, I saw the director of The Bank of England come out to eye the British people, saying the bank was prepared. – They had enough money ready for this take-off, he assured the British people. But his eyes were dark. Then I understood how grave this situation is, for England.

This situation is created by elderly people in England, who have not yet been able to end WWI and WWII, and who still think England is «ruling the waves». In short: people who have not yet been able to turn around and eye the present and the future. The British youth is caught in the grip of old, reactionary, backwards, anxious and nervous people, who are not able to pick up the needed information, and who do not understand that life goes forward. I feel sorry for the youth of England, becoming victims of the old guys in the pubs, promenading a long time fading and displaced pride. This hybris may cost England a lot, and bring England on its knees.

The Queen of England has the longest memory of all in the political system of Britain, and I am rather sure about what she said to herself as Cameron left her yesterday morning: – You bloody fool! Sort out your mess before it is to late. Bring this up in Parliament! There is no shame about returning to base!

Norway, the 25th of June – 2016

Mrs. Dordi Skuggevik

 

 

Begeistret forstod jeg at jeg kunne få høre koleratursopranen Marit Johanne Nielsen i Stiftsgårdsparken på TV. Men, koleraturfenomenet ble plaget til å synge med flat spelstemme. Ikke nok med det: Hun ble akkompagnert av et elendig pling-plong-elpiano.

Så kom den store fadesen: Hun ble kuttet av NRK midt i sangen, og NRK gikk isteden ut på gaten og intervjuet en dame som fødte sin sønn den kvelden Kong Olav døde. Men, sangerinnen som stod på scenen på hagefesten ble også født den kvelden Kong Olav døde. Hvorfor ble ikke hennes mor intervjuet?

Koleratursopranen Marit Johanne Nielsen reiste direkte til Australia og studerte sang i ett år etter videregående. Så reiste hun ett år til New York. Deretter kom hun hjem og begynte på konservatoriet i Trondheim. Hun synger i Trondheim hos en dansk Wagner-sangerinne, men pendler allerede til sangpedagog på Operahøgskolen i Stockholm. Jeg hadde den lykke å høre henne utfolde sitt spesielle koleratur-talent her på Nordmøre forleden. Tonene trillet som blanke perler ut av henne som av en svarttrost om våren! Hun er oppvokst ved hoppbakken i Meldal, men er på vei til å bli en internasjonal  koleraturstjerne. Hun er en av de 25 25-åringene Kongeparet har tatt ut til å være en del av signingsjubileet. Så blir hun altså kuttet av NRK-folket. Ubegavet av NRK! Tragisk for oss foran TV! Og hvorfor i huleste kunne de ikke få satt et skikkelig flygel på det podiet til å akkompagnere henne?! Men bare vent: Hun kommer igjen! Men gidder hun opptre i Trondheim igjen?

Glærum, St.Hans-aften 2016

Dordi Skuggevik

Fylkesmannen har bestemt at han skal sende folk for å rive opp mine Rosa Rugosa – mine «rynkeroser», som har stått i min have i 44 år, uten å gjøre noen fortred. De har ikke spredd seg på tomta. De har ikke spredd seg til andre steder. Jeg kjøpte dem hos gartner. Det er kanskje derfor de er så pyntelige og veloppdragne? For noen år siden var det folk oppe i bygda som rev opp noen av sine Rosa Rugosa og kastet dem på elva. De rak i land på «Kvitstranda» her på Glærum og dannet en vakker hekk ovafor flomålet – og de spredde seg ikke! Men, det kom en vinterstorm, og siden har vi ikke sett dem. De ble vel knadd til døde av bårene. Siden har jeg bare sett en liten pisk nedi stranda her. Hysteri – er det ordet som kommer inn i hodet når jeg leser om rynke-rose-krigen som Fylkesmannen har fått for seg at han må starte. Kommer Fylkemannen hit og drar opp den vakreste rosen jeg har, som har overlevd alle vinterstormer og kuldebølger her, og som i gårkveld slo ut sin første velduftende og vakre rose – til min store lykke, så skal jeg bli aldeles RASENDE!

Glærum, 17. juni 2016

Dordi Skuggevik

 

Høsten for 2 år siden, gikk jeg morgentur i ei landsbygd midt i Frankrike. På veien passerte jeg kommunehuset. Fasaden mot veien hadde ei dør midt på, og et vindu på hver side av døra.

Jeg spurte vertskapet mitt om hvor mange innbyggere kommunen hadde. 800, sa de.

Da jeg bodde i Northporth Township (kommune) i Michigan, USA, fikk jeg vite at kommunen hadde 1 ansatt: «The Township Clark».

Grunnenheten i styringssystemet  i disse to store landene kan altså være svært liten og enkel. Da må en spørre seg hvorfor grunnenheten i styring og administrasjon av lille Norge plutselig skal bli så gigantoman. Når grunnenheten blir så stor, vil det føre til passivisering av innbyggerne, og stor avstand fra innbyggerne til administrasjonen, noe som vil gå ut over nærdemokratiet. Folk vil miste muligheten til å påvirke egne liv i hverdagen. Er det det vi vil?

Glærum, 13.juni 2016

Dordi Skuggevik

Mandag 30. juni la jeg ut på en Nordmøre-safari med ysteriet i Tylvågen (Torjulvågen) i ene enden, og Brandstad-stoinj (stoe = foss) oppi Øksendala i andre enden – og ellers de herligheter som indre Nordmøre byr på i løpet av en fullkommen maidag: nistenyting under bristeferdige knopper på de rosablomstrende japanske kirsebærtrærne på Tingvoll kirkegård – sammen med reisefelagen som ble plukket opp på Ressa (der vegen tar av til Tylvågen), Den glade ku på Vågbønå, reisefelagens første møte med Messingsetvågå og Røttingsnes – og Øksendalsøra før politikerne på ny skal prøve å destruere stedet, etc.etc.

På Kvanne-kaia stod det en folkehop og venta på ferga, mens bussen de var kommet med, dro sin vei. De stod under overfarten langsmed styrbord  side av bilen min. Etterhvert så jeg mange kjente, og det ranst for meg at det var Surnadals deltakere på ferge-cruiset til 350.000 kr. – der de skulle lunsje og se Svinvika og Rakaneset fra sjøen.

I ettertid forstod jeg at mitt nærvær i luciferrød Citroën C4 (samme som kjøres av Petter Solberg og Sebastien Loew) – og med sjåføsen i hvitt antrekk med ditto bredbremmet hatt – må ha satt støkken i noen av dem. – Hva slags stunt har hun planlagt? Er hun invitert på lunsj på fergecruiset? Skal hun prøve å trenge seg ombord? Hva kan vi vente oss? Performance? Revyopplegg? Kjeftesmellerunde?  – Langsmed bjørkene på Leviklainna passerte min luciferrøde en «Turbuss» – som det stod over frontruta: Sunndal kommunestyre m.fl. Da forstod jeg at det var de smalsynte, de som bare ser Surnadal og Sunndal på kartet når de tenker kommunikasjoner i fylket – som var på tur. Jeg håpet at de hadde invitert med ingeniør Råg Aarnes fra Surnadal/Stavanger og Ola Hals fra Ålvundfjord/Sunndal, ettersom det er de to som har bidratt mest med konkret info slik at den hodeløse tunellen fra Todalsøra tapte for det mer fornuftige forslaget med tunnel/bru fra Ålvundfossen over til Svinvik-sida.

Klokka var 10 da surn’dalingene tok Kvennaferjå, og klokka var 3 om ettermiddagen da reisefelagen og jeg stod ute ved Aksneset på Vågbø og så cruise-ferga passere Brøskehagen på vei ut fjorden igjen. – Nei sjå! roper jeg til reisefelagen, de tar befaring her hvor jeg har foreslått fellesløsning med «Nordmørsbrua» fra Aksneset til Surn’dalsnesset! – Tror du virkelig de er ombord? repliseres det tørt fra reisefelagen.

I ettertid vet jeg at ferga var tom da den gikk ut fjorden igjen. Av omtale i lokale medier brukte de tiden til en sveip innover mot Todalsøra isteden. Av smalsynte kan en ikke vente annet. De holder seg på kommune-og-fylkes-nivået sitt, og prøver ikke å samarbeide med staten lenger ute i fjorden. De prøver ikke engang å få til en tjuvstart på Ålvundfossen – Svinvika, mens det er pause i Nærøyveg-utbyggingen p.g.a. at tunellene må nytegnes grunnet for bratte innvendige bakker.

Etter å ha inspisert Rakaneset-Svinvika, burde cruise-ferga gått utover fjorden til Halsa og satt av folket der, slik at alle kunne ha fått sett alle de tre mulige fjordkryssingene. Da ville de kanskje ha fått inn i de smale hodene sine at det kunne gå an med et samarbeid mellom Staten (Halsa-sambandet) og Fylket (Todalsfjord-sambandet) – og få bygd «Nordmørsbrua» ved Aksneset, og få flyttet E 39 over til Surnadal – Rindal. For – som før sagt og mast om fra undertegnede: kryssingen av den østre av de to store fjordene som deler Nordmøre i 3 deler, den kryssingen dreier seg IKKE om trafikken Sunndal – Surnadal, men om trafikken Mørebyene – Trondheim/E6, og den vil eliminere Hemnkjølen, Nordmarka, Gråurda og stigningene i Romsdalen for tungtrafikken.

Det ville dessuten, samfunnsøkonomisk, være en stor fordel å slå sammen ytre og indre fjordkryssing til en midtre fjordkryssing. Men, slik tenker ikke smalsynte i et lite land hvor  befolkningen tilsvarer 1/3 av befolkningen i Paris. Her tenker man STORT! –  i 3 styringsnivåer, og vil nå ha det fjerde, slik som Frankrike med sine 50-60 millioner innbyggere. Det er dessuten ugjennomtrengelige skiller mellom styringsnivåene i Norge. Slik er de smalsyntes praksis i vårt lille filleland.

Når jeg ved selvsyn denne maidagen kunne se at fjord-cruiset til 350.000 kr. bare hadde med surn’dalinger, sunndalinger, og i følge media – en sølle dame fra Tingvoll, og ingen rindalinger, da forstod jeg at det er ikke mulig å utvide hodet på politikerne i vårt distrikt. De VIL leve med smalt hode og skylapper. De VIL bare se sin enge geografiske navle. De VIL ikke utvikle noe sidesyn – for da kan de komme til å oppdage at kartet over vårt distrikt er større enn Sunndal og Surnadal kommuner. De vil komme til å se at linjen Oppdal – Kristiansund, krysser linjen Trondheim – Ålesund, ved Aksneset. Og,som en ambulansesjåfør sa en gang: Den bene linje er den korteste avstanden mellom to punkter.

E får løst te å stuuk’me ni Brandstad-stoinj! Me’ et gaøl!

Glærum, 30.juni-2016

Dordi Skuggevik

 

 

 

Ballplass/lekeplass på Svissholmen i Stangvik var allerede en sak da jeg var kultursekretær i Surnadal kommune i tiden 1980-86. Nå er dette blitt en stor sak i forbindelse med at det er blitt lagt helsefarlig kunstgrasdekke på ballplassen. Den gamle fotballspiller og tidligere prest, Torbjørn Brøske, har, støttet av en av kommunelegene, frarådd kunstgrasdekket, men er blitt overkjørt av tidligere ordfører Bergsvein Brøske. Begge Brøske-nes barnebarn vil komme til å spille fotball på det helsefarlige dekket. Som dr. Stockman i Ibsens – En folkefiende, har Torbjørn Brøske stått alene opp mot den kompakte majoritet. En «dr. Stockman» må alltid betale en høy pris for sitt engasjement.

Misèren er skjedd p.g.a. at man manglet 100.000 kr, ifølge tidligere ordfører B. Brøske.

Som enfoldig amatør på området sprenger to spørsmål seg frem:

• Hvorfor i huleste kan ikke ungene spille fotball på et naturlig grusdekke/grasdekke?
• Og har man tenkt på hvor umulig og dyrt det må bli å få fjernet dette helsefarlige granulatet, når en først har lagt det i jorden her?

Glærum, 5.juni 2016

(FN’s miljøverndag, Torbjørns navnedag.)

Dordi Skuggevik

Mafiaen tjener enorme summer på flyktninger og migranter som prøver å krysse Middelhavet for å komme over til Europa. Pengene Mafiaen tjener, investeres i kriminell virksomhet. Politikernes avmakt siden 3-4 år er overveldende. Mangler de fantasi til å se følgene av Mafiaens virksomhet? Mangler de aksjonsevne til å stoppe dette? Forstår alle de frivillige som reiser ned for å hjelpe de arme flyktninger og migranter at de faktisk går Mafiaens ærend, at de er Mafiaens nyttige idioter?

Grekenland og Italia vet meget godt at ingen av båtflyktningene har tenkt å bli værende i deres falitt-truede land, så de risikerer ikke noe med å ta imot og ta imot på sine strender. De kan til og med tillate seg å gi Europa lenger nord moralske leksjoner.

Media klarer ikke å formidle det totale bildet av dramaet i Middelhavet. Derfor får ikke folk overblikk og innsikt til å forstå situasjonen. Dette skaper et publikum av godfjotter som tror at det er bare å ta imot og ta imot strømmen av mennesker. Resultatet er at Mafiaen tjener enda mer penger, kriminaliteten øker, enda flere drukner i Middelhavet, deres opphavsland utarmes inntil opphør av eksistens – og Europa går ned i knestående.

Bare ett tiltak kan stoppe dette: Retur til utskipningshavn – uten dikkedarer. Spania stanset den første migrasjonsbølgen – som traff Canariøyene – med prompte retur, uten knussel. Slik skal det gjøres. Og så må støtet settes inn mot opprinnelsesland, slik at folk slipper å forlate landet sitt. I 1945, da tyskerne satt i grushaugene sine etter terrorbombingen av Tyskland, hadde de ingen steder å flykte. Kvinnene bar grus og stein ut av byene i bøtter, for å forberede gjenoppbyggingen. Derfor har vi det Tyskland vi har i dag. Men slik som politikerne oppfører seg nå, vil vi ikke ha et Syria i fremtiden. Da har vi alle tapt.

Norge har som sin første oppgave å vokte Schengen-grensen ved Storskog. Vil Norge klare det bedre i år enn i fjor? Eller vil farsen fra i fjor gjenta seg? Stengte grenser vil avverge at folk forlater sitt land for å legge ut på en farlig reise på falske premisser. Stengte grenser vil berge liv, fordi avreise ikke vil finne sted. «You must be cruel to be kind,» sier man i England. Ja, av og til må man være grusom for å være snill. Stengte grenser vil berge liv. Det vil den forstå, som klarer å se hele situasjonen i sammenheng.

 

Glærum, 8.juni 2016

Dordi Skuggevik

Verdens nordligste bøkeskog finnes i Prestgardsskogen i Stangvik. Det var nesten 25 år siden jeg sist hadde vært der, da jeg la turen dit – før konsert i Stangvik kirke – søndag 29. mai d.å. Den fine lille sletten i hjertet av Bøkeskogen, som jeg husket fra tidligere besøk, var ikke lenger uberørt av menneskehånd, men var nå nedtråkket, bestrødd med halvklovninger til benker, og hadde også fått en liten «høyløe» til ly for barnehagegrupper og andre. Fortryllelsen og uberørtheten var borte. Men, det var ikke det verste. Det verste var at her inne i Bøkeskogen, som burde vært fredet, her hadde man brent bål. For å minske brannfaren, hadde man over den gamle bålgrua – satt opp en grillpanne, opphengt i tre jernstokker. Inne i «høyløa» fikk jeg den store støkken: Halvbrente kubbelys stod direkte på en tømmerkubbe, uten isolasjon mellom lys og treverk. Jeg tok med en plastpose og en pappkasse med rot og skrot, gamle aviser, utbrente fakkellys og nedbrente kubbelys da jeg gikk – og kastet det i eget søppel da jeg kom hjem. Det er et mirakel at det ikke er kommet til en skogbrann her. Jeg vil oppfordre Surnadal skogkontor og Surnadal brannvesen til å sette opp en enkel liten plakett på «høyløa» med følgende tekst:

All bruk av åpen ild er forbudt!

 Glærum, 3.juni 2016

Dordi Skuggevik