Håkon Blekens innlegg i Adresseavisen under «Signert» 19.aug. er en mesterlig tekst om det norske konsensuskravet og hvor det fører hen. Bedre og mer illustrerende kan det ikke sies. Det er det beste og mest elegante skriftstykke jeg har sett på lenge! Sett det i glass og ramme og heng det på veggen – alle sammen, til daglig ettertanke!
Det var dessuten fortrøstningsfullt å se at hverken Bleken, Nils Aas, Arne Nordheim eller Paal Helge Haugen ble invitert til festlighetene de nærmest var årsaken til. Jeg ble heller ikke invitert til Ordfører Ritas mottagelse i erkebispegården i Rouen under Olavsjubileet-2014, enda det var jeg som begynte arbeidet med å dra i gang Olavs dåpsjubileum allerede i 2006, og fikk drahjelp av biskop Eidsvig siste året, der han tilbød seg å få en del andre institusjoner på banen. Norges kulturattaché i Paris trodde det var en feil at jeg ikke var på Ritas gjesteliste, men det var det ikke, fikk kulturråden vår at vite. Senere dukket Rita opp med hele sin kommunale hær på restauranten der jeg satt alene og spiste middag. De fikk langbord ved siden av mitt bord, men de hilste ikke på intiatoren av jubileet. Det gjorde derimot innehaveren av etablissementet: han kom og gav meg en bok med bilder fra det gamle Rouen, og skrev sin dedikasjon til den han visste hadde dratt det hele i gang, noe som øket omsetningen på bistroen hans betraktelig. Senere betalte jeg selv underskuddet jeg hadde garantert for – for det største fransk-norske kulturelle samarbeidsprosjektet noensinne, der 90 franske og 90 norske sangere og musikere oppløftet et splitter nytt norsk oratorium for fullsatt katedral der de 1200 billettene ble utsolgt halvannen måned før premièren. Der røyk både vinterleiligheten på Gran Canaria og Odin-aksjene etter min avdøde mann: Kr. 2.266.354,50.
Men på Ritas gjesteliste kom jeg ikke. Jeg skal reservere et lite bord for 5 i det hinsidige – for de 4 herrer nevnt her ovenfor, og undertegnede borddame. Skål!
Glærum 20.mai -2016
Dordi Skuggevik
