Jeg ble utfordret av henne til å skrive et oratorium, Olavsoratoriet, som skulle omhandle dåpen av Olav Haraldsson og hva dette har betydd og betyr for vår moderne sivilisasjon. Skuggevik sendte så rundt et skriv til både kirkelige og politiske instanser der hun la frem ideene sine, for å få de til å tenne på ideen om en stor fransk-norsk feiring i 2014. Erkebiskopen i Rouen ble entusiastisk av Skuggevik sine ideer og la forholdene til rette for en fransk-norsk festuke i Rouen.
Men entusiasmen på norsk side lot vente på seg, og det var ikke før ca ett års tid før selve festuka at den norske komiteen begynte å røre på seg. Og det er her arrogansen og småligheten starter. Når først den trønderske komiteen er oppe og går, stjeler de Skuggevik sine ideer, gjør dem til sine, og planlegger festuka i Rouen som om dette er etter initiativ fra de. Men Skuggeviks planlagte åpningskonsert, Olavsoratoriet, ble elegant ignorert og utelatt fra programmet. Til tross for at dette var et samarbeid mellom 80 norske korsangere, og 100 franske musikere og korsangere, og var noe så sjeldent som en urfremføring av et nytt oratorium skrevet av en nordmøring og en trønder!
På fremførelsen av Olavsoratoriet var Rouen-katedralen fullsatt med over 1200 publikummere tilstede. Men den norske komiteen kom altså dagen etter denne urfremførlesen, og festivalen deres skulle starte dagen etter. Javel. Den norske komiteen gjennomfører ”sin” festival og drar hjem, uten at Dordi Skuggevik verken blir invitert med på ordfører Ottervik sin offisielle mottakelse i Rouen, eller at hun på annen måte blir kredittert for sitt initiativ. Tilbake sitter hun med en stor personlig gjeld etter at aktørene i Olavsoratoriet hadde fått sitt.
Det hører med til fortellingen at oppførelsen av Olavsoratoriet ble tatt med på listen over offisielle grunnlovsjubileumsarrangement i 2014, men at dette arrangementet fikk svært liten økonomisk støtte fra offentlige instanser. Det hele kom seg på over 2 millioner kroner og ble betalt av Dordi Skuggevik som måtte selge sin pantsatte fritidsbolig på Gran Canaria.
Selv om Dordi Skuggevik er en tydelig offentlig debattant og muligens har tråkket flere på tærne opp gjennom årene med sine leserinnlegg, hadde jeg forventet av våre kirkelige og politiske ledere at de fremfor noen, evnet å heve seg over menneskelig smålighet. I stedet er mitt intrykk at de ville fryse ut idéskaperen, gjøre ideene til sine og selv ta æren. Det de selv ikke kunne ”kuppe”, Olavsoratoriet – ettersom det var et så komplekst og egenartet prosjekt, det utelot de elegant fra programmet.
Den opprinnelige opphavspersonen, Dordi Skuggevik, som det siste året ironisk nok er blitt krevd for et betydelig beløp i skatt pga dette prosjektet, har pr dags dato ikke fått en offentlig takk for å ha satt det hele i gang. Hun har bidratt til trolig det største samarbeids- og kulturutvekslingsprosjektene mellom Frankrike og Norge på veldig mange år, og gjennom dette prosjektet har hun bidratt til store inntekter for næringslivet i Norge og Frankrike. Ikke minst har hun bidratt til en bevisstgjøring på vår egen historie og kulturarv. Hun hadde fortjent en uforbeholden unnskyldning fra den norske trønderske komiteen samt en offentlig takk for at hun satte det hele i gang.
Ole Karsten Sundlisæter
Komponisten av Olavsoratoriet