Jeg leser i TK at man skal ut til den lille middelalderkirken på Grip for å feire danskekongens politiske voldtekt av Norge i 1536 = Reformasjonen med stor R. Må si det ble stopp i hodet mitt. Hvorfor skal man sprenge seg inn i den lille middelalderkirken for å feire dette? Hadde det enda dreid seg om en liten økumenisk manifestering, så hadde det hele hatt et poeng. Skal man feire Seieren? Skal man utstøte «Tarzan-brølet» nok en gang? Eller lengter lutheranerne tilbake til Moderkirken? Hvorfor ikke en forbrødring ute i havgapet – med en invitasjon til halsabyggen Anne Kleivset sitt utmerkede gregorianske damekor? Denne sangen som nedstammer fra synagogesangen på Jesu tid, overlevde Reformasjonen og fortsatte helt til det ble vanlig med orgel i kirkene på 1700-tallet.
Folk tror fremdeles at man talte bare latin i kirken i Norge, ser jeg. Det var ikke tilfelle. Og det var ikke Den katolske kirkens feil at Gutenberg ikke fant opp trykkekunsten tidsnok. Presteskapet i Norge talte og skrev gammelnorsk helt til Svartedauen avlivet dem i 1349. Det gammelnorske skriftspråket døde med dem. Men selvfølgelig talte de sitt lingua franca – som alle i Europa: latin. Latin var den gangen det som engelsk er i dag. Og latin var ikke noe komplisert språk – det var jo – og er jo – bare gammel-italiensk, et fantastisk språk som har vært pleiet og kultivert i nærmere 3000 år.
Nå skal ikke jeg gå lenger inn i emnet, for på oppfordring fra Nordmøre mållag har jeg skrevet en artikkel om Reformasjonen: «Blikk på Reformasjonen» som kommer i deres årsskrift utpå høsten, så nå kan dere leve i spenning til det blir «Løp og kjøp!».
Hilsen Dordi på Glerem.
18.aug.-2017
