Mange av oss så vel dokumentaren ikveld – søndag 3. sept. på NRK TV om problemer med pedofili i Den katolske kirke. Dette var visstnok en italiensk dokumentar, men det var trolig en amerikaner som var mannen som dro omkring i den katolske verden og rapporterte.
For noen år siden så jeg en statistikk i en avis, over forskjellige miljø som var blitt investigert for pedofili. Den katolske kirken lå på 5. plass. På 1. plass kom evangeliske legmannsorganisasjoner, og deretter kom pedofilt misbruk i hjemmene. Pedofiliens grimme ansikt er like grusomt uansett hvor det dukker opp selvfølgelig, men det tjener ingen å fremstille pedofili som om det bare forekommer som handlinger innen Den katolske kirke, for det forekommer dessverre alltid der hvor barn samles. De pedofile går dit barna er.
Et par feil grep jeg rapportøren i. Han sa at det var i 2002 at disse sakene kom opp i USA. Men allerede i 1996 var runden med disse sakene over i et amerikansk bispedømme hvor biskopen er en gammel venn og fjern slektning av meg. I hans bispedømme ble det i alt 30 anklager. Jeg husker ikke hvor mange som kom opp for domstolen, men jeg husker at bare én av de 30 ble dømt. Både overgriper og offer var like forferdet over det som var foregått, sa biskopen, og det hadde vært et stort arbeid å bearbeide både offer og overgripere i hans bispedømme. Grunnen til at ting hadde kunnet foregå, var at når det ble kjent, så ble alle så forskrekket at de prøvde å late som om det ikke hadde foregått. Og problemet var at kunnskapen om overgrepene var aldri kommet så langt som opp på kardinalnivå, sa han.
Rapportøren sa at biskoper ikke blir straffet for at de unnlater å gjøre noe. Det er ikke sant, for tidligere katolske biskop av Oslo, biskop emeritus Schwenzer, ble avsatt på grunn av sin unnfallenhet i forbindelse med 2 -3 stygge saker i St.Domenikus kloster i Oslo. Prestene ble også utsatt for streng disiplinærstraff.
Dessuten ble biskop av Trondheim, Georg Müller, på grunn av selv å ha begått en pedofil handling, tatt ut av stillingen, hentet til sitt generalhus i Roma og senere sendt til Tyskland. Han ble nektet å ha noe å gjøre med barn og unge, nektet å gå i bispeklær , og levde vel nærmest i en slags husarrest der han forrettet morgenmesse for noen gamle nonner i naboskapet. Han er nå død.
Begge disse sakene fra vårt lille land, viser at Den katolske kirke har gått inn med streng justis.
Da de amerikanske biskoper kom på sitt ad limina-besøk til Pave Johannes Paul II, etter at disse stygge sakene hadde kommet til overflaten i USA, klaget de amerikanske biskopene sin nød for Paven: – Hva skal vi gjøre? Hva skal vi gjøre? Pave Johannes Paul II sa kort og greit: «Dette er enkelt: Meld dem til politiet!» Bedre kunne det ikke sies. Og det er dessuten så opplagt. Kirken er ikke en stat i staten. Den må også underlegge seg lovene i landet.
Mange tror at sølibatet i Den katolske kirke avler pedofili. Hadde det vært så enkelt! Nei, saken er at mange pedofile søker tilflukt i sølibatet, og tror det skal løse saken for dem, men det gjør det jo ikke.
Personlig mener jeg at pedofili er en svikt i intelligensen. Intelligensen klarer ikke å styre oppførselen. Pedofile er direkte skadelige og farlige. Kapp kuken av dem og sett dem iland på Bjørnøya uten vintertøy, til isbjørnmat. Jeg har ingen medlidenhet med dem!
Glærum 3.sept. – 2017.
Dordi Skuggevik