Etter 40 års samliv med Adresseavisen, Trondheim og Trøndelag, er jeg nå hjemvendt 100% til Møre og Romsdal, men – det hender jeg må til øyenlegen på Nordre. Dit kom jeg igår, og etter konsultasjonen gikk jeg over gaten og kikket i vinduene i en butikk, og fortsatte så nedover venstre side mot min favoritt-blomsterbutikk nede på hjørnet. Det har alltid vært en estetisk opplevelse å passere den, især om høsten.
Men plutselig ser jeg at her er det ikke noen blomster mer, for her er det blitt café. Det står to runde bord utenfor med tre stoler ved hver. Tre menn fra Midt-Østen sitter ved hvert bord og i begge gruppene snakkes det arabisk. De ser veldig hjemmehørende og selvbevisste ut – opptatt av samtalene. Det er tydelig at de er innflyttet i gaterommet. Midt-Østens manns-café-tradisjon er opprettet midt på Nordre gate i Trondheim. Noe beflippet tenkte jeg på å ta et bilde av scenen med telefonen – for jeg har via kritikken av journalisten Hege Storhaugs oppfordring til «gate-fotografering» for å dokumentere vår samtid, blitt oppmerksom på fenomenet «street-photo». Jungelinstinktet får hårene til å reise seg i nakken, bare ved tanken på å ta opp telefonen for å ta et foto. Jeg er for nær dem, det gufser av deres selvfølgelige rett til å etablere seg her, jeg føler meg truet, selv uten å ha tatt opp noe kamera.
Når jeg går videre, tenker jeg at jeg kunne gått lenger unna og zoomet inn denne arabiske manns-café-scenen midt på Nordre. Jeg tenker også på at klokka er to på ettermiddagen, midt i arbeidstiden, både for arbeidende og studerende, og at disse karene sitter på café og gjør ikke noen av delen – hverken arbeide eller studere. De er alle 30 + og bruker likevel tiden på café – 2 grupper à 3 menn. Ingen kvinner. Nordre blir kanskje arabisert nå. Kanskje Nordre er på vei til å bli Trondheims «Grønland»?
Glærum, 17.oktober – 2017
Dordi Skuggevik
