På bloggen min www.dordis.no, finner leseren mitt innlegg i februar-2017, om vannårene i Surnadalsdeltaet, Norges største elvedelta. Til min glede så jeg senere i avisen at miljøkonsulenten i Surnadal stod og slo ut med armene og fortalte at de i alle fall ville gjøre noe med å holde «Gammelelva» åpen. Egentlig har jeg vært mer bekymret for «blodproppene» i mindre vannårer – der grunneiere har stengt gjennomstrømningen.
For noen dager siden oppdaget jeg plutselig at det var gravd opp et sylindrisk hull på østsiden av Industriveien, rett før den krysser den gamle veien forbi Øyskog – og rett før en kjører ut på brua fra nord. «Sylinderen» hadde en diameter på 4-5 meter, og den stod full av vann, nesten opp til nivået av åkeren. Altså står vannet nede i jorda her like høyt som i vannåren oppe ved Brattørskogen/Kortøra – lenger nord i veien. Jeg tenkte at nå åpner de vel en kanal fra Storelva og opp til øst for denne rekken med lerketrær oppe ved Brattørskogen, slik at det blir gjennomstrømning igjen, og vannet og jorda ikke står og råtner lenger. Jeg kjører fordi her svært ofte, og så etterhvert at det var ingen kanalgraving som pågikk. På spørsmål til ingeniøren som ledet arbeidet, fikk jeg vite at nei, de graver ingen kanal for gjennomstrømning – de graver et vannreservoar for å kunne slukke eventuell brann på Møretre. – Trenger dere det, sa jeg – når dere har hele elva å ta av, hvis det brenner på Møretre?…Ja – jo, elva kunne jo være islagt da…
Saken er vel at her graves det nå en stor synkebrønn av noe slag, for å få bort vannet som gjør denne åkeren for våt på den vestlige delen, for under nyveien her og under industribyggene, der lå i sin tid «Saudreppar’n» – ei lita tjønn med tilhørende vannsig/vannårer. De som har satt i gang arbeidet som nå pågår, tenker bare på å drenere denne åkeren som er for våt i vest, fordi en lokal jordpåfylling for noen år siden, ikke klarer å få bort vannet. Slik sett var det svært interessant å se den høye vannstanden i «synkebrønnen».
Ingeniøren og et par arbeidere måtte tåle mitt lille foredrag og om at det eneste som kan gjøres her, er å gjenåpne nordre elveløp ved Omfløddøra under nordre del av brua, og grave en kanal derfra på østre side av nyveien/Industriveien – opp til øst for lerketrerekken ved Brattøra, og slik få i gang igjen den opprinnelige vanngjennomstrømningen i denne delen av deltaet.
Ingeniøren sa at han hadde ingen myndighet til å ta slike avgjørelser. Han oppgave var å gjennomføre planen andre hadde lagt. Slik er det selvfølgelig – men hvem har lagt disse planene? Hvem har vedtatt dem? Hvem er så smal i hauet at de ikke ser sammenhengene rundt åkeren de prøver å drenere? Hvem planla i sin tid å stenge nordre elveløp da de bygde ny Ørabru? Hvem fylte igjen Saudreppar’n og vannsigene inn og ut av den da de bygde vei og industribygg her? Det hele ser ut til å ha vært planlagt av store amatører som tror at de ikke har bruk for å konferere med fagfolk på området – i en så alvorlig sak.
Mitt neste innspill i saken blir et brev til Miljødepartementet med kopi til Fylkeskommune og Surnadal kommune, for når lokale folk ikke klarer å se sammenhengene i vannårene i Surnadalsdeltaet, så må høyere makter inn på banen. Hydrologer ved universitetene vil også interessere seg for dette. For: Dette angår oss alle, ikke bare lokale grunneiere og lokale styresmakte
Glærum, 27.10.-2017.
Dordi Skuggevik
