Viser til mitt tidligere skriv om SuSu – parringsforsøket mellom Surnadal og Sunndal. I ettertid har jeg spekulert på hvorfor Surnadal ikke gjorde sine hoser mer grønne overfor Rindal, isteden for å gjøre seg lekre for Sunndalen, som Surnadal ikke har noen link til, bortsett fra at en del pendlere arbeider på Aluminiumsverket og henter skatteinntekter hjem til Surnadal. Hvis Surnadal slår seg sammen med Sunndal, så vil vi høre en stor SVUPP! – og Surnadal blir sugd opp i Sunndalen. Denne typen harakiri er visst det Surn’dalingene streber mot.
Rindal og Surnadal var jo en gang ett, og kommunene er en naturlig geografisk enhet der de ligger i samme dalføre. Samarbeidet med Kulturskolen, som jeg foreslo i kulturplanen jeg skrev og la frem før jeg gikk av som kultursekretær i 1986, det har jo gått veldig bra, fordi at en da kan ansette lærere i større stillinger – og i helstillinger.
Rådmann Georg Solem irriterte seg jo veldig over alle rindalingene som jobbet i Surnadal, og kjørte hjem med skatten til Rindal. Men så var han også en rådmann som passet på pengesekken. Når du snakket med ham på hans kontor, så gikk blyanten hele tiden på et papir – der han kontinuerlig oppdaterte kommuneregnskapet. Hjernen hans var en stor regnemaskin, for ikke å si – datamaskin. Han hadde nok svært lyst til å legge Surnadal og Rindal sammen med makt.
Nå deltar til og med Rindalingene i Teaterlaget i Surnadal! Det sier jo mye om rindalingenes storsinn, etter å ha vært karikert av Surnadalsrevyen i snart 50 år. Så hvorfor kan ikke Rindal gå sammen med Surnadal? Surnadal må ha gjort noe for å provosere Rindal, for da meieriene skulle fusjoneres, så var meieriet i Surnadal allerede modernisert og alt foregikk på én flate, mens Rindal meieri trengte voldsom opprusting. Rindalingene nektet på å levere melka si på et fusjonert meieri på Skei. Før ville de slå ut melka, sa bøndene i Rindal. Øvrigheta gav seg: Surnadal meieri ble nedlagt, og mye penger gikk med til å «please» rindalingene med å oppgradere meieriet til moderne standard. Mens det arbeidet pågikk, dro arbeiderne på Rindal meieri ned til Surnadal meieri på jobb. De himlet med øynene og sa: – I alle dager, hvorfor skal dette meieriet legges ned, mens Rindal meieri skal påkostes masse for å legge ned dette? En kan i ettertid lure på hva slags pressmiddel Rindal har for å få igjennom sine egensindige stabukkstandpunkter. For stabukker – det er de! En egen stamme med et eget språk – som skiller seg ubegripelig mye fra dialektene i nabolaget.
Ja, er det en egenoppdrift i Rindal for å fortsette med stammekulturen som er årsaken til at Rindal ikke kan se det opplagte: sammenslåing med Surnadal? Når Stangvik og Åsskard klarte å bli sammenslått med Surnadal uten å miste sin lokale kultur og identitet, så må Rindal klare det samme. Verst var det for stangvikgjeldingene på sørsida av fjorden – de mistet tilgangen til sitt gamle kirkested og sine gamle familiegraver, men de tok det med godt humør, og arrangerer hvert år sitt stammepowow: Ålvundfjorddagene. Stangvik har sin Stangvikfestival. Todalen har sin Todalsdag, og i Åsskard har de Bøfjorden Sjøbruksmuseum og St.Hans-vaka i Åsskard kirke. Det er bare her på Glærum vi har gitt opp vår gamle stamme og brent opp forsamlingshuset, fordi ingen var interessert i det lenger, og vandaler gjorde kål på det. Og det – enda navnet Glærum er 2000 år gammelt. Nei, rindalinger: kom nå hjem til deres gamle frender! Dere vil for alltid forbli rindalinger, selv om vi bor i en felles kommune. Dere er ikke lenger en skinasjon i skinasjonen, og Storhertug Ola må slutte å minnes «sina fornstora dar när ærad hans namn flög över» – Trøndelag skikrets. Dere har jo allerede mange årlige egenmarkører og stammepowow: Kulturvekku, Småtrollvekku, Rindalsrevyen m.fl. Jeg kommer gjerne og feirer den rindalske identitet – for jeg har aldri trivdes så godt på noe arbeidssted som de to årene jeg var rektor på Rindal barne- og ungdomsskole! Den dagen dere i Rindal åpner det første anlegget for oppdrett av fjelløre og rør, så vil jeg gjerne bli invitert til å klippe snoren!
Men-men: Dere er vel redd for at helikopteret vil fly til Ålesund sykehus istedenfor til St.Olav i Trondheim? Det er vel der det stikker. Akkja.
Glærum, 8.nov. – 2017.
Dordi Skuggevik
