Giske reiser rundt i den norske periferien og samler støtte. Med utdannelse i tekstanalyse, er det for undertegnede svært interessant å se på retorikken til Giske fra første runde forførerisk tale i Orkdal, til neste stopp i Surnadal igår. I Surnadal har han distansert seg fra kjernepunktene i sin første syndsbekjennelse i Orkdal, og han taler i Surnadal med større avstand til det syndsbekjennelsen dreier seg om. Sakens kjerne pakkes inn i større sekker: «negative saker» – «overskriftene» – «konfliktene» – «kampene» – «rammer» – «komplisert og krevende» – «krevende tid» – «varlingene mot ham». Det siste dreier seg altså om at noen har gjort noe mot HAM. Innforstått: Han er offeret. Alt dette har en underliggende virkning på et publikum som ikke er klar over at de står overfor DEMAGOGEN – den politiske forfører. En forfører taler alltid med silketunge og skjuler sin agenda. Og opp spretter de forførte – og gir forføreren trampeklapp. Slik har det alltid vært her i verden, for svært få er istand til å kjenne forføreren på gangen. Det burde ikke vært så lett spill for en demagog overfor et publikum idag – men trist nok: demagogen har også idag et ganske fritt spill med sitt publikum.
Og hva er det demagogen Giske lover fotfolket på indre Nordmøre? Jo, han vil ihukomme dem i sitt Himmerik: Stortinget. Han lover å representere dem på Stortinget, for herfra er det jo ingen som representerer dere, sier han. Innforstått: Nordmøre inn i Trøndelag, selvfølgelig! Har han glemt vår flotte Ap-politiker Else May Botten? Hun bor riktignok på Molde – men hun er herfra! Klart hun representerer oss – men demagogen usynliggjør henne, for hun har deltatt i «Me too-kampanjen» må vite. Kanskje kan hun peke på ham neste gang!
Demagogen Giske salver så sitt publikum og smører det inn: 1: Han går så tjomslig fremover salen i dongeri og genser, der andre stiller i dress og slips, og han sier: – Det er dette jeg liker ved politikken – karbonadesmørbrødene, kaffen, samværet. (Hvor løgnaktig og kvalmende kan det bli!) 2: Og så smører han sjelen til surn’dalingene med Hyldbakk-sitat – og spår at våren kommer snart – både for dem og ham selv og oss alle sammen. Amen. Det er meg en gåte at alle ser ut til å gå på pinnen.
Hva vil skje fremover når Giske har gjort runden i periferien oppi dalom og utpå bygdom og nærmer seg Oslo med sin vervede hær? Jo, han kommer til å vinne, selvfølgelig – for folk vil bedras. Støre, som i lengre tid har fremstått som en tørr hams, vil måtte finne sin sydhavsøy hvor han kan gå inn i solnedgangen med sine millioner. Folk er lei av Hajik og at hun så lenge har prøvd å ligne på Munchs Madonna, at hun blir nødt til å forsvinne opp en sidegate når Giske gjør sitt inntog i Oslo by med alle som har sluttet seg til hans hær fra skog og fjell og daler. Han kommer til å bli statsminister. For det er slik det er: Folk vil bedras. Det eneste som kan stoppe ham, er et «showdown» med en kvinnelig slugger fra Bergen og hennes to valkyrier.
*
Men, én ting lurer jeg på: På bønnemøtet og hyldningsmøtet i Surnadal takket Giske Velferdsstaten for at den hadde reddet hans to barn med to kvinner ut av mors liv med hastekeisersnitt – begge ganger. Som kvinne som har levd lenge, kan jeg vel tenke meg hva årsaken til hastekeisersnittene var. Alt har en sammenheng: Hypp-Hypp min kvinne! Hvem er herre her inne?
Glærum, 21.febr. – 2018.
Dordi Skuggevik
