12 år gammel kom jeg til å lese en artikkel i damebladet «Alle Kvinner» – hvor en dyrlege fra Sunnmøre forklarte hvordan foreldrene selv kan bestemme kjønnet på barnet. Selv hadde han forutsagt kjønnet på alle sine fire barn – og det stemte, hver gang.
Jeg visste derfor, da tiden min kom, at jeg skulle ha en sønn, og det ble det. Jeg skrev fra fødestuesengen til biologilæreren min på lærerskolen og sa at det var egentlig hans skyld at jeg i det heletatt hadde fått barn, fordi han hadde forsnakket seg, og sagt at egget er befruktningsdyktig i 2 timer etter eggløsningen – mens han skulle ha sagt 2 døgn. Jeg trodde derfor at «faren var over» – men det var den ikke. – Derfor, skrev jeg – bør du betale 50% av bidraget. Vi hadde begge stor moro av det.
Flere av mine klassevenninner fra lærerskolen hadde giftet seg rett etter skolen, og alle hadde fått en datter et år senere. Jeg forklarte dem hvorfor jeg visste jeg skulle ha en sønn. Året etter fikk alle en sønn. Den ene faren var lege, og sa at teorien er veldig god.
Mens jeg gikk med min sønn inne i Todalen, bodde jeg hos et par som hadde tre døtre, og som hadde gitt opp å få en sønn. Jeg forklarte hvordan de kunne få en sønn, og året etter kom sønnen – i siste liten før menopausen.
Jeg leverte også oppskriften til Ari Behn på en boklansering. Jeg sa at han måtte informere alle disse kronprinsparene i Europa som alle hadde fått en datter som sitt første barn – om hvordan de skulle få en prins. Året etter fikk flere av dem en prins. Ari Behn og hans Prinsesse Märtha fortsatte å få døtre, og på neste boklansering gliste han godt – og sa: «Du forstår hvordan vi driver på!» Jo, det forstod jeg – uten videre forklaring.
Hemmeligheten ligger i at det er to slags sædceller. Den med X & Y-kromosom som lager gutt – er lettere enn den med X & X-kromosom som lager jente, fordi Y-kromosomet er enten tomt, eller det mangler. Den lettere XY-sædcellen svømmer derfor fortere enn XX-cellen som har to fulle kromosom, som derfor er tyngre og som derfor svømmer senere. XY-sædcellen når derfor først frem til egget.
Når egget kommer ned på 14.dag etter 1.dags menstruasjon, og det er begge slags sædceller tilstede, så vil XX-cellen vinne kampen om eggcellen, fordi med to fulle kromosomer er «kampkraften» sterkere, og det blir jente.
Hvis man ikke har samleie de siste tre døgnene før eggløsningen, og kvinnens fødselsveier derfor er tomme for sædceller, og en har samleie på selve eggløsningsdagen, vil XY-sædcellen vinne kampen om egget, fordi den vinner kappløpet på grunn av lettere vekt enn konkurrentene, og det blir gutt.
Denne teorien har jeg pleid å ta med når jeg har hatt seksualundervisning med mine elever på skolen.
I «gamle dager» var den førstefødte svært ofte en gutt. Dette har forbindelse med at eggløsningen kommer sammen med «løpetiden» hos kvinnen, selvfølgelig. En dydig pike som krampaktig hadde holdt på jomfrudommen til bryllupsnatten, hadde ikke så lett for å «gi seg hen» – men når eggløsningen gav henne «løpetidskicket» så kunne XY-sædcellen vinne kappløpet på «jomfruelig mark», uten konkurranse fra de tungrodde XX-ene – og det ble gutt. Barn utenfor ekteskap i «gamle dager» var også ofte gutter, fordi «løpetiden» slo knock-out på kvinnens motforestillinger. 1-0 til biologien! Nå ser en ofte at par som har levd sammen i mange år før de synes det passer med barn, de får ofte en jente først – for da setter de alle kluter til, og når egget kommer ned, vinner XX-ene kampen om egget og det blir en datter.
Ja, slik er det – i biologiens verden. Jeg husker jeg en gang hørte prof. Brögger si i et av sine sosialantropologiske foredrag: «Som kjent har jo ikke kvinnen løpetid.» Han syntes nok det var en kvikk formulering – men jeg slang armen opp og ropte fra salen: «Jo, kvinner har løpetid hver måned ved eggløsning!» Han ble helt stille og stod og så ut i lufta. Så fortsatte han som om ingenting var hendt – og gikk bare videre i sitt manus. (Man kan jo tenke på at han og kona fikk 3 tvillingpar – alle jenter + 1 sønn – til slutt.)
Glærum, 28.mars – 2018.
Dordi Skuggevik
