Bokomtale: Charles J. Chaput: Strangers in a Strange Land. Living the Catholic Faith in a Post-Christian World. (Fremmede i et fremmed land. Å leve den katolske tro i en etter-kristen verden.)

 

Denne boken ble foreslått for meg av min professor i fransk litteratur ved NTNU, Svein-Eirik Fauskevåg, som i utgangspunktet er magister i idé-historie. Boken er ennå ikke kommet på norsk, men det er en bok som bør oversettes til de fleste språk.

Målgruppen er katolikker i USA idag. De er del av en nasjon som ble kunstig opprettet som «Det amerikanske eksperiment» – på 3 røtter: Kristendommen (religionen), Opplysningstiden (fornuften) og den romerske klassisismen (statsdannelsen). Men forfatterens målgruppe kan like gjerne utvides til alle mennesker som liker å holde seg orientert om vår tid i denne verden pr. idag: Hvem er vi, hvor kommer vi fra – og hvor går vi?

Jeg har sagt og skrevet at Norge nå kler av seg Kristendommen i rasende fart. Denne boken viser at Norge bare er en del av bildet. Dette foregår nå i hele verden. – Og med hvilken konsekvens?

Forfatteren er ikke hvem som helst: Chaput er den andre indianeren som er blitt bispeviet i USA, og han ble utnevnt til biskop av selveste Pave St. Johannes Paul II, og videre utnevnt til erkebiskop av Philadelphia av Pave Benedict XVI. Han tilhører Potawatomi-stammen der moren hans kom fra, men både på hennes side og på farsiden stammer han fra de første franske innvandrerne i Midt-Vesten og i Canada, som var der før britene kom for å slå til seg det som franskmennene hadde funnet. Moren har sitt pikenavn fra disse første franske stifinnerne i Midt-Vesten – DeMarais, og faren var fransk-canadier med linje rett tilbake til Kong Ludvig den Hellige på 1200-tallet i Frankrike, en korsfarerkonge som satt på den franske trone i over 40 år, og som ligger i sin sarkofag i Saint Denis i nordvestre Paris, rett ved konsertlokalet Bataclan hvor en av Islams store terroraksjoner fant sted for et snart tre år siden.

Forfatteren av denne boken har dermed en lang historie og en svært stor horisont. Han har dessuten, i tillegg til filosofi og teologi, studert psykologi – og i boken tar han oss langt inn i sosiologien. Han er dessuten Capusiner/Fransiskaner-munk. Hans indianske navn er Raslende vind. Bak ham på bildet av ham på smussomslaget, ser vi et enkelt glassmaleri med en rosa åttebladrose som danner krysningspunktet i et kors. – Og vi som trodde at åttebladrosen kom fra Selbu og var erkenorsk…

Dette er en svært alvorlig bok, men som utløser mange latteranfall – for Chaput tar i de grader vår tid på pulsen, og treffer i så måte spikeren på hodet – i veldig grad, igjen og igjen. Boken er en «peptalk» for alle katolikker, men også for alle andre som leser den. Ved endt lesning føler man et voldsomt behov for å løpe ut i verden – fylt av begeistring og latter. Og hvorfor? Jeg tror det er fordi at her treffer vi en forfatterstemme som ikke er redd for noen ting. Han kaller alle ting ved deres rette navn – og det er veldig frigjørende. «Kirkens menn er så redde, at de er til og med redde for sin egen skygge!» sa en venn av meg som bemanner orgelkrakken i en av de store kirkene i Paris. Chaput er ikke redd. Det er det som sender leseren oppover i begeistringsregisteret, slik at en har vondt for å komme seg ned igjen. Oppturen varer enda, selv om det nå er mange dager siden jeg lukket boken. Den kvelden googlet jeg Chaput, og opp kom en video med hans preken på «2. påskesøndag» i hans katedral i Philadelphia. Det var en underlig opplevelse plutselig å både se ham og høre stemmen fra boken. Igjen denne korthogne, knappe, enkle, rett-på-sak måten å snakke på, som også karakteriserer boken. – Right, sier han. Right? Right!

Chaput henter også inn flere stemmer til leseren, og setter disse i perspektiv, i sammenheng med det han selv skriver – slik at vi oppdager andre som vi også bør lytte nærmere til. Slik ser vi at forfatteren har lest seg inn i en stor sammenheng, og som vi får del i. Han er kort og godt en meget belest og lærd mann, og dette formidler han på en så klar og enkel måte. Mange av hans sentenser kunne vi gjerne brodere på stoff, sette i glass og ramme og henge på veggen vårt øye til daglig skue. Eller gi dem bort – til jul og gebursdag. Eksempel: 1) Real hope begins with honesty. (Virkelig håp begynner med ærlighet.) 2) Instead of helping the poor, we go shopping. (I stedet for å hjelpe de fattige, tar vi en butikkrunde.) 3) Ekteskapsløftet er et eksistensielt anliggende, ikke et sett plikter og regler. 4) Vi kan ikke klage på tiden, for vi er tiden.

Selv om denne boken enda ikke er å få på norsk, skal man ikke la det stoppe seg fra å lese den. Chaput fører en flytende og vittig penn, med den klare engelsken som karakteriserer amerikanske akademikere. Han er lett å lese. Boken har også en rikholdig note-del, og er slik et akademisk arbeid som henviser leseren videre. Men teksten er tett. Derfor skal jeg nå lese boken en gang til, selv om den nå er merket av blyant og linjal fra første gjennomgang. Jeg finner nok enda flere lysglimt og perler å understreke.

Chaput er en spennende forfatter. Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg rapporterte at jeg håper han blir den neste Paven, fordi han evner i de grader å ta vår tid på pulsen og å påpeke hva som foregår, og å sammenholde det med Kristendommens doktrine, som vår tid forkaster i raskt tempo – med de følger det får, slik han viser oss dette dramaet.

Løp og kjøp: På St.Olav bokhandel  i Oslo, eller i St. Eystein bokhandel i nye St.Olav Domkirke ved Elgeseter bro i Trondheim.

Denne travle mann tok seg tid til å svare på en mail fra en begeistret leser i Norge. Derfor vet jeg nå at boken er kommet på spansk. La oss håpe den snart kommer på norsk, og at den norske teksten får en fagmessig språkvask, så denne språkets mester kommer til sin rett, også på norsk.

Erkebiskop Chaput besøkte Norge som turist sammen med amerikanske venner for 2 år siden, og opplevde fjordene våre og vår hovedstad. Vi ønsker ham velkommen igjen – både in corpore og i bokform!

 

Andre bøker av Charles J. Chaput:

*Living the Catholic Faith: Rediscovering the Basics

*Render Unto Caesar: Serving the Nation by Living Our Catholic Beliefs in Political Life

Forlag: Henry Holt and Company – New York

www.HENRYHOLT.COM

 

Glærum, april – 2018.

Dordi Skuggevik

 

 

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *