URIX – overfladisk om Hellas:

URIX behandlet mandag 4.juni, med reprise dagen etter – den greske bevegelsen «Gyldent daggry» først ved bordet, sammen med en norsk blondine fra den distanserte akademiske verden, og med skaperen av en prisbelønnet film om kvinnene som driver organisasjonen mens mennene sitter fengslet – Håvard Bustnes. URIX gikk over i visning av filmen.

URIX sin behandling av den vanskelige og kompliserte konflikten i det kriserammede Hellas var overfladisk, fordi URIX ikke tok med de historiske linjene som fører fram til dagens situasjon, og heller ikke satte de situasjonen inn i noen ideologisk, sosiologisk  sammenheng. URIX bare deljet på om at bevegelsen griper tilbake til Nazismens symbolbruk. Det har «Gyldent daggry» felles med andre lignende bevegelser i flere land i Europa, fordi de har ikke klart å finne et eget dagsaktuelt uttrykk, dessverre.

Både i URIX og i filmen gikk det minst 2 store elefanter omkring, som ingen synliggjorde: Islam og historien Hellas har med Tyrkia. I et Hellas som tyrkerne har vingeklippet og presset ut fra både Lille-Asia og fra deres gamle kirkehovedstad Bysantz/Istanbul, ble det tyrkernes krone på verket når flotiljen av flyktningebåter derfra kjørte opp på de greske strender og tømte ut horder av folk som strømmet inn over landet, drepte og spiste sauene, snauet oliventrær og frukttrær og gjorde fra seg overalt – i et Hellas som ikke har klart å komme seg på beina igjen etter at deres handelsflåte døde med Onassis.

Grekenland var Europas «gyldne daggry». Der oppstod Demokratiet, der ble Europas filosofiske fundament lagt, der forberedte Kristendommen sitt store siviliseringsprosjekt av Europa og resten av verden. At filmen til Bustnes avsluttes med den grandiose dåpsscenen er derfor filmens beste element, mens scenen før det – der den norske heimfødingen prøver å presse riktige norske konsensusmeninger på hovedpersonen i filmen – rett ut sagt skjemmer filmen. Patetisk. Pinlig.

Flodbølgen av båtflyktninger som har invadert greske strender, består for det meste av mennesker som bærer Islam med seg i ryggsekken. Tyrkerne som er 99.9 % Islam-bekjennere, har tilført Hellas så stor skade, at når Islam flommer opp på strendene fra båter som la ut fra Tyrkia, da forstår grekerne at de kommer til å bli desimert i sitt eget kjerneområde, og da blir grunnfjellet i befolkningen så truet at det vil komme en eruptiv reaksjon som følge av ren selvoppholdelsesdrift. Dessverre har dette befolkningens grunnfjell ikke funnet tidsmessig adekvate uttrykksformer og symbolbruk. Det nærsynte URIX forstår ikke dette. Det gjør heller ikke filmskaper Bustnes, unntatt når han lar den store dåpsscenen avslutte filmen – fordi det hele dreier seg – mest – om den kommende store ideologiske kampen i Europa mot den totalitære ideologien Islam, som truer både Kristendommen og Demokratiet i Europa. Det vi ser i Hellas er bare begynnelsen.

Så langt har Hellas tapt sine områder i Lille-Asia der tyrkerne nå går omkring og viser den greske antikkens og den greske kristne tidens ruiner fram for turister for penger. Gamle greske stedsnavn er erstattet med tyrkiske navn. I Efesos er tak og vegger i Johannes-katedralen borte. Steinene er gjenbrukt i byggingen av en moské nedenfor høyden der bare gulvet og Apostelen Johannes sin grav er tilbake av den store katedralen der Johannes var biskop helt til han fylte 90 år.  I 1958 raidet tyrkerne en natt det greske boområdet i Istanbul. 20.000 grekere ble kjeppjaget ut av sine hjem og måtte flykte til Hellas i bare nattskjorta. Det greskortodokse «Vatikanet» ble raidet samtidig, der tyrkerne destruerte uerstattelig kirkekunst i store mengder. Det største og mest betydningsfulle greskortodokse kirkebygget fra 537 i Bysantz, Hagia Sophia, ble i 1453 moské i byen som fikk nytt tyrkisk navn – Istanbul.

Når Hellas nå trues av Islam i eget kjerneområde, midt oppe i den dype økonomiske krisen de er inne i, så ville det være rart om ikke en bevegelse som «Gyldent daggry» oppstod som et siste desperat utbrudd for å overleve som kultur og nasjon. Det er bare synd at det har fått det uttrykk det har fått. Derfor er det viktig at program som URIX tilfører TV-seerne sine den historiske og sosiologiske rammen. Kort sagt: De må synliggjøre den største elefanten: Islam. Eller synes URIX at det er helt OK om Nidarosdomen, som Hagia Sophia, en dag blir moské?

Glærum, 6.juni – 2018

Dordi Skuggevik

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *