Vi på Hurtigruten nærmer oss Raftsundet i 23-tiden om kvelden 26.juli. Det gjelder å finne utsiktsplass for å nyte sommernatten gjennom denne flotte passasjen på turen nordover. Jeg har fått plass i en sofa i 2.rekke bak liggestolene helt inntil panoramavinduet.
Ved siden av meg sitter 3 søsken på anslagsvis 10, 12 og 16 år. I stolen ved siden av dem sitter pappa. Det ser ut til at han er enten enkemann eller fraskilt pappa på ferie med barna. Han har kostet på seg og barna denne dyre turen nordover i eventyrlandet som Norge er på Hurtigruten en sommernatt. Men ser de på landskap og lys denne sommernatten? Nei. De sitter alle fire med nesen klistret i mobilen sin. De er overhodet ikke tilstede på den dyre reisen de har kostet på seg. De har heller ikke noe fellesskap med hverandre. Så – hva er vitsen med å bruke penger på denne turen? De kunne like gjerne ha sittet gratis i sofaen hjemme, og ikke sittet her og tatt opp plassen for andre. Men da ville de kanskje ikke ha noe å skryte av når de kommer hjem igjen til jobb og skole. Men, hvordan kan de skryte av noe de ikke har sett?
Denne pappaen burde stilt et ultimatum: Turen på Hurtigruten skulle vært betinget av at alle skjermer ble lagt igjen hjemme. Kort sagt: Skjermfri ferie.
Glærum 3.august – 2018.
Dordi Skuggevik