Leser på Trollheimsporten i dag hvordan Rindal vil ha både i pose og sekk ved overgangen til nytt fylke. Jeg har skrevet om dette før – men jeg skriver om det igjen: De ønsker fortsatt å ha tilgang til videregående skole i Møre og Romsdal, selv om de ikke lenger skal skatte til dette fylket. De ønsker også å ha fordeler av busselskapet FRAM som nå drives av Møre og Romsdal fylkeskommune, fremdeles uten å betale skatt til dette fylket. Rindal vil kort sagt dele seng med både trøndere og møringer, med både sin nye partner og med eksen. Dette bigami-opplegget er rett og slett kvalmende. Vil rindalingene ha skilsmisse, så la dem få det! Men de kan ikke få lov til å tro at de skal få både i pose og sekk! Og: Rindal bør holde seg for god til å opptre som en skjøge.
Mandag 20.august kjørte jeg mot strømmen oppover Surnadal, om morgenen når Rindal-raiden av folk fra Rindal som arbeider i Surnadal kom nedover dalføret. Det var rene bilkøen i motgående kjøreretning nordfra. Jeg måtte tenke på min gamle sjef, Georg Solem, kontorsjef i Surnadal kommune, når han ganske hyppig la for dagen sin irritasjon over rindalingene som arbeidet i Surnadal, men skattet til Rindal.
Nå skal jo også Rindal dessuten bli innlemmet i Sameland og bli samer, selv om det ikke finnes en same i Rindal kommune. God tur til Sameland! Men, dere må ikke legge hånden på plogen og se dere tilbake! Dere i Rindal vil gå ut av Nordmøre, så gå da! Forsvinn! Get lost! – som de sier i Amerika!
I går kjørte jeg forbi Tinghaugen på Frosta to ganger. På den ene steinen i ringen står det skrevet: «Normørafylki». Jeg kjente et innvendig overraskende sterkt raseri både mot gamle Halsa og Valsøyfjord og mot Rindal da jeg passerte. – Svikere! Tenkte jeg. Ja, nettopp: Svikere! Valsøyfjordingen Otnes, rektor ved Surnadal videregående skole, kommer i samme kategori! Steng skole-dørene for rindalingen kontant! Vil de ut av fylket – så la dem gå ut av fylket. Rindalingen bør få oppleve at et vedtak alltid har en konsekvens. De bør ha såpass oppdragelse at de lukker døra etter seg når de går!
Glærum, 29.august – 2018.
Dordi Skuggevik
