Og hornsolisten hadde ingen armer…

Vinteroppholdet på Gran Canaria sin første store konsert med Philharmonisk Orkester er i gang i det fantastiske konserthuset helt syd på Canteras-stranden, og fullmånen leker sisten med skyene over brenningene. Haydn – en nytelse. Så skal Mozarts 3.hornkonsert komme før pausen – og hans 2. etter pausen. Vi skal også få oppleve at solisten gir til beste et flott solonummer etter de to hornkonsertene, med et spesialarrangert jaktscenemusikkstykke – før Mozart avslutter med Pragersymfonien.

Intendanten kommer inn med et gullglitrende horn på et stativ og setter det på podiet. Solisten kommer inn. Publikum ser straks at han har ingen armer. Stille. Overraskelse. Det stod ikke noe om dette i programmet. Der stod det at han er ambassadør for sammenslutningen av musikere som spiller enhåndsinstrumenter. Men, han har jo ingen hender. Han har rett og slett – ingen armer! Han tar av seg begge skorne. Folk ler litt – av overraskelse. De ler ikke når han kommer tilbake på podiet for neste hornkonsert! Han bruker begge de nakne føttene til å regulere plasseringen av stativet som bærer hornet. Så løfter han venstrebenet og er klar for solistoppgaven. Den gyldne horntonen legger seg over orkesterets akkorder og det blir bare helt vidunderlig. Men, langsomt siger det inn over en, mens Mozarts guddommelige musikk fyller rommet: – denne musikeren, Felix Klieser, ville aldri ha fått lov til å bli født i dag i Norge, mitt land.

Las Palmas, 23.nov. – 2018.

Dordi Skuggevik

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *