Da jeg var her i Las Palmas i januar, skrev jeg en hel del på bloggen www.dordis.no om catalonerne som tok seg en politisk runde og kokketterte med sin avantgarde-mentalitet som de ikke kan leve foruten. Med visse mellomrom drar de ut i gatene og heier på seg selv mot det etablerte Spania som reguleres av en grunnlov, og der Grunnloven sier at Spania skal ikke fraksjoneres. Jeg sendte samtidig rapporter til norske media om hva som foregikk i Spania, men NRK og andre norske media har ikke oppdaget det store landet Spania. For dem er dette et ikke-land der utlevde gamle norske pensjonister drikker og eter og opptrer vulgært. Det var bare VG som presterte en liten notis, for VG vet at de leverer dagens avis til disse norske pensjonistene – på stedet!
Når jeg slo på nyhetskanalen igjen i Las Palmas de Gran Canaria nå i Adventen, kom fortsettelsen fra de catalonske opptøyene i januar. Puigdemont, lederen, som stakk av til Waterloo og til et stort og steindyrt hus hans fraksjon hadde kjøpt, han dukket idag opp igjen på nyhetene. Fremdeles var han i sitt Waterloo. Kapitlet i januar sluttet med at hans nestkommanderende – Pedro Sanchez, satt igjen i Catalonia og så rådvill og fortapt ut over at sjefen dro sin vei. Men, plutselig ble Sanchez statsminister for sosialistene, og hans primæroppgave ble å forsvare Grunnloven, d.v.s. – gå mot fraksjonering av Spania, gå mot det han som opprører i Catalonia hadde stått for. Han så ganske stressa og rystet ut da vi så ham på TV hvor han som ny statsminister måtte møte Kongen, og måtte spille på Grunnlovens premisser. Sjelden har en mann i de grader møtt seg selv i døra! Kong Felipe smilte og tok ham vennlig i hånden – med et ekstra glimt i øyet…
Første kvelden jeg så ham på TV her igjen nå, satt han mager, alvorlig og sliten i en sofa i den kongelige residens i Rabat i Marocco. Sanchez hadde begynt sin radikale gjerning som statsminister med å slippe inn store flokker av svarte båtflyktninger fra Afrika – for å vise sitt storsinn og sin radikale legning: Alle er vi like. Men den praktiske siden av saken innhentet også der statsminister Sanchez. Nå satt han hos kongen av Marocco og lovet ham EU-penger hvis han ville hjelpe til med å stoppe migrasjonsstrømmen før migrantene la ut på havet fra Afrika.
Nå i morges – 4.desember, kom det opp mange ting som Sanchez vil ha gjennomført: Nå har han sluppet ut de fengslede opprørerne fra Catalonia som ble fengslet i januar. De skal få dra hjem mens de venter på rettergangen i Konstitusjonstribunalet. Han vil flytte Francos lik, han vil skrive om historien, avskaffe kongedømmet – eller i alle fall – innskrenke Kongens makt og aksjonsradius, skrive om Grunnloven og skrive ut referendum for at FOLKET skal tale til hans fordel, tror han. Spania vil med dette oppleve mye uro, en sikker nedtur og havne i et sabla rot – slik at kommunistætlingene kan hygge seg med sine besteforeldres gamle avdankede ideologi. Tragisk. Ny borgerkrig? I alle fall vil det velfungerende, moderne, demokratiske, oppegående og kvalitetsbevisste Spania oppleve et sabla tilbakeslag som vil sette dem flere tiår tilbake – kanskje til før disse 40 årene hvor Spania har hatt fremgang i velstand og på alle andre fronter, siden Franco gjeninnførte demokratiet og kongedømmet. Kongedømmet fungerer som et bindemiddel mellom de uforsonlige partene i borgerkrigen. Kongen representerer og tilhører alle i samfunnet, ikke ett parti. Skiftende presidenter vil i Spania føre til sterk uro, som igjen vil drenere landet for kraft og initiativ. Vi kan risikere å se at samme rotet vi ser i for mange land i Sør-Amerika, også vil etablere seg i Spania. Måtte Herren bevare oss fra elendigheten! Amen!
(Se ellers forrige innlegg på bloggen om flyttingen av Francos lik.)
Las Palmas, 4.des. – 2018.
Dordi Skuggevik
