Rindal kommunes overgang til Trøndelag er bare en delvis prosess, for ganske mange samarbeidsprosjekter med Surnadal kommune/Møre og Romsdal fylke vil fortsette, selv om Rindal formelt blir en del av Trøndelag. Jeg så en liste over dette i Tidens Krav før jeg dro utenlands for en måned siden. Jeg husker at Rindal fremdeles skal være en del av Kulturskolen, og skal fremdeles ha tilgang for sine unge til Videregående skole i Surnadal.
Når Rindal beholder så mye fellesopplegg med nabokommunen i sitt gamle fylke, og med selve sin gamle fylkeskommune, så må en lure på hva som er vitsen for Rindal med å skifte fylkestilhørighet. Rindal må jo dessuten betale Surnadal kommune og Møre og Romsdal fylke for disse tjenestene, mens de skatter til Trøndelag og subsidiært til pengesluket Trondheim. De pengene vil de ikke se igjen. Tro meg!
Hele skilsmissen fra Møre og Romsdal blir en merkelig sak, når Rindal blir stående med én fot i hvert fylke, og stadig skal varme seg hos ex-en. Dette organiserte bigami-opplegget er et ganske enestående og spesielt opplegg. En må virkelig lure på hvorfor Rindal i det heletatt skiftet fylke, når Rindal skal bli værende – delvis i sitt gamle fylke med sine forehavender. Det blir jo som når den fraskilte, utflyttede parten i et ekteskap aldri blir ferdig med å hente pankene sine som blir stående i gangen. Utrivelig. Et hverken-eller-forhold.
Drivakselen for å få Rindal over i Trøndelag har vært ordfører Ola Heggem. Hvorfor? Jo, overgangen til Trøndelag kan gi ham en plass på Stortinget, for her i Møre og Romsdal er veien til Løvebakken blokkert av Jenny Klinge i lang tid fremover. Slem sak.
Las Palmas, Luciadagen – 2018.
Dordi Skuggevik
