Gråspurvene har vært borte siden mange tiår. Daua av beisa såkorn, ble det sagt. Derfor var det beste med en Paris-tur, det å få høre den hyggelige låta av gråspurven overalt i byen.
Fra barndommen husker jeg vårlåta i februar-mars ute i syrintreet som stod i solveggen, og som var fullt av gråspurv som satt der med godlåta si.
Plutselig er gråspurven tilbake her på Gleresnessa: Jasminbusken som står inne i hjørnet mellom veggen og verrandaen er plutselig blitt invadert av en flokk gråspurv. Den hyggelige låta av tidlig vår inne ved veggen er tilbake – etter 40 år omtrent. De koser seg på fuglebrettet og sitter sammen i busken og serverer godlåta si.
Dessverre lå høvdingen deres en ettermiddag på ryggen oppe på en av de gule sofaputene som lå ute til lufting- med beina i været, stein dau. Han skulle nok forsvare flokken sin mot den skumle typen han så i stuevinduet over de gule putene og gjøv på ham. Resultatet ble brukket nakke. En time tidligere hadde en spurvhauk gått løs på det skumle speilbildet sitt, brukket nakken og lå på ryggen attmed putene på verrandagulvet. Jeg hørte smellet da han gikk i ruta. Hjertet dulpet kraftig enda, men det var lett å se at nakken var brukket. Neste gang jeg gikk ut, dulpet ikke hjertet mer. Begge hviler nå i fryseboksen, og skal til utstopping. Gråspurvene har fått ny leder, kan jeg se.
Idag skrev jeg en passasje om den nye Olavsklokken i klokkespillet i Rouenkatedralen i bokmanuset mitt om Olavsjubileet i Rouen. På Internett kunne jeg høre klokkespillet bli spilt etter restaureringen. Dessuten var det opptak av en original konsert: Konsert for klokkespill, blokkfløyte og – gråspurv! (Renessansemusikk fra Holland.) En ung dame stod ute på Domkirkeplassen med blokkfløyte, klokkenisten satt inne på spillpulten sin og de holdt kontakten via mobiltelefonene sine på skype! Kamera viste oss snart den ene og så den andre, og hele tiden ble de akkompagnert av – gråspurvkoret!
Nå har både Vår Frue og Domen i Trondheim hvert sitt klokkespill, så hvorfor ikke invitere klokkenisten i Rouen til Olavsfestdagene? I Rouen er de nå så glade over å ha fått nystøpt alle klokkene i klokkespillet sitt – etter at det har vært taust i 15 år, at de hygger seg med stadig nye måter å bruke klokkespillet på. Olavsfestdagene kan jo også invitere hovedorganisten, for Rouenkatedralen betegnes som «Det franske orgels vugge». Rouenkatedralen var en av de aller første katedralene i Europa som fikk orgel – på 1300-tallet. Såvidt meg bekjent, har ikke Trondheim og Norge sendt noen gjeninvitasjoner til Rouen etter Olavsjubileet der i 2014. I Frankrike ansees det som svært uhøflig…
Glærum 20.mars – 2019.
Dordi Skuggevik
