På vei med buss gjennom Sachsen – fra Leipzig til Dresden, nylig – kunne vi fra bussen se vindmøller i kornåkrene. De stod ganske tett bortover åker og eng og i kornåkrene. Det er «armosamt» for gardbrukeren å pløye og harve og så rundt vindmøllene, men de betyr også en betraktelig inntekt for garden, spesielt i det gamle DDR hvor jordbruket skal opp og stå etter kommunistdiktaturet.
Ved innflygningen til Amsterdam kan en også se vindmøller på gardene. Hollandske garder er firkantede jordstykker, og i samme hjørnet av jordstykket på hver gard, står det en vindmølle ved veien. Kabelen går vel i jorda langs veien, sannsynligvis. Vindmøllen gir en ekstra inntekt til gardsdrifta, og bidrar slik til bedre inntekt for jordbruket. Det er kanskje noe norske bønder også bør tenke på.
Når en ser husseringen på Frøya nå, og tenker på alle de ubebodde svabergene og fjellnasene Norge har, blir det litt uff å være vitne til hysteriet når vindmøllene skal opp. For noen år siden var det hussering på Smøla, mest av folk som ikke bodde der. Vi var fire venninner som dro på helgetur til Veidholmen, og vi kjørte hjem igjen gjennom vindmølleparken. Vi syntes vindmøllene var vakre og elegante i landskapet, og vi syntes ikke de reduserte turverdien. Mange som ikke klarer å gå på tur opp i fjellet, kan nå komme seg dit med bil og få fjellopplevelsen ved hjelp av veinettet i vindmølleparkene, og det er jo bra. Kommunene får også en styrket kommuneøkonomi takket være vindmølleparkene. Bra!
Det er selvfølgelig dumt og trist at ørner og hubroer flyr inn i vindmøllene, men Norge har jo store områder hvor det ikke er vindmøller, og hvor det aldri vil komme vindmøller, så der kan nå disse fuglene overleve i stort antall.
Glærum, 22.mai – 2019.
Dordi Skuggevik
