Nordmenn snakker engelsk i Tyskland.

Det er underlig å høre nordmenn snakke engelsk i Tyskland, når en vet at de tilhører en aldergruppe som hadde tysk som fag i fem-seks år på skolen – både i middelskolen/realskolen og på gymnaset.

Hvorfor er det sånn? – har jeg tenkt. Er det kasus-skrekken? Er det skrekken for å gjøre en liten grammatikkfeil? Det er mye bedre å kaste seg ut i det og snakke med feil, for så å kunne høre talt tysk når man har anledning til det – i stedet for å fremkalle en mangelfull engelsk fra den tyske samtalepartneren. Nordmenn snakker heller ikke så god engelsk som de innbiller seg.  Så står de der da – tyskeren og nordmannen og snakker dårlig engelsk.

På russeturen til København  i 1964 (!) oppdaget jeg knepet med å snakke tysk. På Danskebåten traff vi en gymnasklasse fra Berlin med en kvinnelig og en mannlig lektor som ledsaget klassen. Plutselig snakket jeg tysk så det rant fordi jeg oppdaget at jeg kunne tilsløre eller sluke kasusendingene, slik at ingen hørte om jeg gjorde noen kasusfeil.

25 % av ordtilfanget i norsk – er tysk, stod det i en av de nye norskbøkene vi fikk da Gudmund Hernes gjorde alle ting nye i norsk skole. Ja, det er ganske overraskende å se hvor mye norsk det er i tysken – eller omvendt.

Jeg vil anbefale alle som har lært tysk på skolen å gå inn på Amazon og kjøpe bøkene til Bernhard Schlink – på tysk! Tysken hans er lett å forstå for en norsk leser, enda han har vært professor i jus i Berlin. Schlink er idag pensjonist og bor i Berlin og i New York. Den siste som anbefalte meg en bok av Schlink – var en franskmann jeg traff her i Surnadal i fjor sommer. Jeg kjøpte derfor hans siste roman «Olga» i Lüneburg ifjor, og den gav meg en like stor leseglede som alt det andre jeg har lest av Schlink – «Der Vorleser» (som ikke handler om det filmen fikk den til å handle om) – og hans noveller, som er makeløse!

Jeg fatter ikke hvor det er blitt av tysken i Norge. NRK har helt mistet tysken. Jeg glemmer ikke en gang for noen år siden, da Knut Hoem, som har hovedfag i tysk, skulle intervjue 4 tyske forfattere på norsk TV. Det begynte bra: han intervjuet den første på tysk. Med de tre andre gikk samtalen på dårlig engelsk. Jeg har aldri forstått hvorfor Knut Hoem, som til og med har bodd i Berlin, og som snakker flytende tysk med hovedfaget sitt, ikke kunne intervjue alle fire forfatterne på det språket de skriver på.

Jeg har fundert på om tysken er falt ut fordi vi nå i snart 75 år har diabolisert alt som er tysk, slik som det er blitt mast og mast om okkupasjonen i alle norske media. Men Tyskland er jo noe langt mer enn 5 års okkupasjon av Norge.  Og var det så fælt under okkupasjonen som det vi er opplært til å tro? Jeg tror ikke det, fordi da jeg en gang var med mannen min på blårusstreff på Britannia Hotell i Trondheim – opplevde jeg til min store overraskelse at alle vitser og alle gamle heisafestsanger forgikk på tysk. Jeg satt der, 20 år yngre enn herre-forsamlingen, ganske paff over å oppleve at alt hadde vært så morsomt under krigen – i Trondheim, og at ‘morsomhetspråket’ var tysk! Se det var litt av en observasjon!

Da jeg nå var i Leipzig og Dresden, åpnet nebbet og talte tysk – til tyske personers store overraskelse – stoppet de opp midt i det de skulle si og utbrøt: – Så flott tysk De snakker! Hvor har De lært det? – I skolen, svarte jeg. Men det var før tysk ble redusert til et ‘valgfag’ i 1974, og elevene ikke lenger skulle få poenger for at de tok det faget. Er tysk fremdeles et valgfag uten poeng?

Tysk er Europas største språk – og det viktigste språket i næringslivet i Europa. NHO har i mange år etterlyst flere unge som har studert tysk, for næringslivet i Norge kommer ikke på banen i Europa uten folk som snakker tysk. I gamle dager ville derfor tysk ha blitt gjort til pliktig pensum, mens det i dag er elevene selv som bestemmer pensum, ser det ut til. Kan det fortsette sånn? I ‘gamle’ dager måtte vi ha tysk og engelsk i realskolen. I gymnaset fortsatte vi med det, og måtte i tillegg ta et latinsk språk – fransk eller spansk. Basta! Det var disse språkene samfunnet hadde bruk for. Andre språk hørte til i privatlivet. Det bestemte STYRESMAKTENE! (Det har jeg senere vært svært glad for.)

Glærum, 21.mai – 2019.

Dordi Skuggevik   

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *