Sangerstevne! HURRA! HURRA! Det er så flott at folk går ut av hiet sitt, oppsøker andre, går sammen og synger! Gjennom tidene har sangerstevnene vært vårens vakreste eventyr! Det er ikke lenger så selvfølgelig som før, at dette inntreffer når våren kommer, derfor skal alle kor som møttes i Surnadal denne første helgen på juni ha stor takk og stor fagning! TAKK!
Selv fikk jeg bare høre rykter idag, om hvor flott kirkekonserten igår i Ranes kirke hadde vært. Jeg kom ikke på banen før idag – søndag, i Surnadal kulturhus.
Det er lenge siden jeg har vært på sangerstevne, både som sanger og som tilhører, og jeg gikk mest for å høre hva slags repertoar kor synger nå.
Jeg går ut fra at korsangerne og dirigentene etterhvert også selv fikk hakeslepp over at storparten av repertoaret ble sunget på engelsk. Jeg visste ikke om jeg var på sangerstevne i Midtvesten i USA eller i England. Programmet var helt overtatt av det angloamerikanske musikal/popmusikk-repertoaret i den lettere sjanger, en repetisjon av det vi har hørt mange ganger før på radioen. Lite nytt og spennende. Da felleskoret fra Tynset/Tylldalen slo inn med Griegs «Jeg elsker deg!» – med tekst av H.C.Andersen (!) var det en modig akt, og publikum ble derfor helt «stunned» for å holde seg til engelsk. «Helt satt ut» – på dagens norsk. Innslaget satt som ei kule i publikum. Hvorfor? Fordi det treffer oss i det som stikker dypest i oss: Vårt eget språk! Og fordi verket er av topp kvalitet håndverksmessig, skrevet av mestere, og det angår det dypest menneskelige i oss. Det eldste ble det nyeste, på en måte.
Jeg vet ikke om korene melder inn sine avdelinger uten tilsendte retningslinjer i repertoarutvalget. Neste gang kan for eksempel hvert kor få bidra med tre verk: Ett på norsk, ett ikke på norsk eller engelsk og det tredje på valgfritt språk. Det er jo så mye sprekt og flott på andre skandinaviske språk, på tysk, på italiensk, på latin etc. Det går også an å gå bakover og finne flotte ting som vi ikke har hørt før. England har f.eks. de flotteste madrigaler! Når Tormod har bulgarsk dirigent – hvorfor ikke et bulgarsk korverk? Det går an å skrive om kyrilliske bokstaver i teksten til latinske bokstaver! Når Bud damekor har dirigent fra Kasakstan – hvorfor ikke et kasakstansk korverk med tekst skrevet over i latinske bokstaver? Jeg snakket med henne etter konserten. Jeg trodde hun ut fra navnet var fra Litauen, og der var jeg en gang på sangerstevne. Det var 60.000 tilhørere i friluftsanlegget og 12.000 i felleskoret til slutt! Siste korverket jeg var med å fremføre i krevende kor, var Rachmaninovs Vesper på russisk – et helaftens verk, hvor de russiske bokstavene var skiftet ut med latinsk alfabet. Det går dessuten an å bestille nye korverk av høyst levende korkomponister, der norsk kulturråd bidrar med honorar.
For å si det rett ut: Repertoaret var fantasiløst og ensformig! Til dels platt! Herjet av den engelske syke som for tiden herjer rundt i norsk tale og skrift i alle media. Det mest spennende var det lille damekoret som er siste rest av det en gang store Straumsnes songlag. Der går de etter folkedans og folketoner fra distriktet. Stå på – vi vil høre mere fra dere av det! Forøvrig satt jeg og lurte på hvor det er blitt av den store kortradisjonen som Tor Strand opparbeidet i Tingvoll kirke. Hvorfor døde den ut?
Når de to korene fra Surnadal slo seg sammen, opplevde vi at vi har et stort og slagkraftig kor i bygda som kan være istand til å løfte store korverk når de slår seg sammen. Det er bare å gå i gang! Hepp-Hepp! Og da disse korene fikk selskap av Koriosa fra Kristiansund, da satt jeg og lurte på hvor det ble av Nordmørskoret som Peder Rensvik kanaliserte stor korverk gjennom og til oss innover bygdene her. Kanskje alle disse tre korene kunne utgjøre et «Nordmørskor» av og til?
Konserten ble dessverre redusert kvalitetsmessig av at korene sang gjennom høytaleranlegget, så kuppelen og glansen i klangen ble mattet ned og gjort uspennende. Etter konserten med Trondheimsolistene på Vårsøgdagene vet jeg at akustikken kan stilles i taket i denne salen, slik at å sende korsangen gjennom høytaleranlegget – var helt unødvendig, hvis akustikkanlegget i taket hadde vært stilt rett.
Til slutt vil jeg si at det var en opplevelse å høre dere alle synge, selv om all engelsken og repertoaret etterhvert gikk meg på nervene – men det er korledernes feil! Amen!
Glærum, 2.juni – 2019
Dordi Skuggevik
