En av de først dagene på juli satt det en ukjent fugl på en gren rett utenfor balkongen min her på Glærum. Jeg så den fra sofaen – rett forfra. Jeg trodde det var svarttrosten min som er her hele året, og som om vinteren får rosiner som spesialforpleining. Men nei, hele brystet på denne var varmbrunt – en nyanse mellom kastanjenøtt og kanel, og han var hakket større enn svarttrosten. Jeg trodde et øyeblikk at det var ettermiddagssola som laget den brune fargen, men det var det jo ikke.
Neste morgen satt den der igjen, men nå så jeg den fra soveromsvinduet, og så hele høyresiden på den. Hele kroppen bak hodet hadde denne brunfargen, men med svarte vinger og svart stjert. Jeg la spesielt merke til det skarpe skillet mellom brun og svart farge der stjerten begynte på den.
Så så jeg den nede i den lille furua nede i strandkanten nedenfor balkongen. Jeg fant den ikke i fugleboka mi – i kapitlet om trostene, men jeg fant den på internett: Kastanjetrost. Den hører hjemme i indre Kina og beveger seg helt opp i 3000 meters høyde. Kanskje har den vært tatt av en jetstrøm og ført hit?
Naboen mente hun hadde sett fem av dem sammen utenfor kjøkkenvinduet, men jeg har gått dit mange ganger nå, og ha sett bare et stort antall gråtrost som skvatrer rundt i buskene.
To-tre kvelder sånn i 18-tiden, hadde jeg også lagt merke til en ny stemme i fuglekoret. Den lignet på svarttrosten, men med skarpere konturer i klangen. Det må ha vært denne.
Jeg kontaktet ornitolog Nils Røv, og han kom med både langobjektiv og stor kikkert, men da så vi ikke noe til den fornemme og eksklusive gjest. Hvis noen andre har sett den, kan dere jo rapportere det til Nils Røv. Jeg vil også gjerne få høre det.
Glærum, 11.juli – 2019.
Dordi Skuggevik
