Gunnar Stålsett sov i timen den dagen det ble undervist om da Jesus sa: – Gi Keiseren hva Keiserens er, og Gud hva Guds er.
Det har alltid gått galt her i verden når de verdslige krefter har brutt inn i Kirken og brukt Kristendommen til sin fordel. (Sitat Pater Olav Müller) – Og det har alltid gått galt når Kirken har tatt styringen i politikken. (Min tilføyelse.)
Gunnar Stålsett var politiker før han ble prelat. Og han har fortsatt med å politisere bispeembetet han gikk inn i. Han er en venstrepopulist i bispeklær.
«Stålsett er en slavehandler,» sa en sunnmøring til meg nylig. «Hva er det du sier?!» sa jeg. «Jo,» sa han, «hvis Stålsett virkelig ville hjelpe denne kvinnen, ville han ha gitt henne pengene uten å kreve arbeid igjen, men han krevde arbeid igjen – og gjorde henne dermed ikke bare til sin slave, men til en lovbryter i forhold til norsk lovverk.» Bedre kan neppe dette forholdet beskrives.
I Norge griper nå deskriptiv moral om seg = moralen retter seg etter praksis, ikke omvendt – slik det har vært før. Synsingen og godfjotteriet følger etter. Prektighetsbehovet, behovet for å være snillere og snillest, og få dette behovet tilfredsstilt, gjør at mange forlater lovverk og fornuft og gir seg hen til å heve seg over loven og gå inn for kaos i samfunnet. Her går Stålsett foran og godfjottene følger etter – som sauer.
«Gud har gitt oss fornuften for at vi skal bruke den,» sa Pater Olav Müller en gang. Eller som min Tante Solveig sa det: «Det må være orden i sysakene!» En biskop kan ikke heve seg over loven i verdslige saker, ifølge Kristus, selv ikke vestrepopulisten Stålsett når han står frem og hever seg over loven og oss andre i samfunnsstrukturen – i sin selvpåførte moralske indignasjon. Og domstolen? Der tok de for lett på lovbryterne – både biskopen og hans ulovlig ansatte vaskehjelp.
God jul.
Glærum, julefdagen – 2019.
Dordi Skuggevik
