Måned: februar 2020

«Tromsø-kvinnen» som kom fra Wuhan i Kina, oppholdt seg en stund i Oslo, før hun reiste hjem til Tromsø med SAS rutefly. (Opplysninger fra Lofotposten på nettet.)

HVORFOR BLE HUN IKKE STOPPET OG SJEKKET PÅ GARDERMOEN VED ANKOMST???!!!

Saken viser at ganske mange i det norske systemet har hodet under armen og armen i bind – og demonstrerer en skikkelig PLING I BOLLEN!!!

Jeg har ikke ord for å beskrive denne tragiske inkompetanse i Norge. Hvis jeg hadde vært på dette flyet med henne til Tromsø, ville jeg straks ha politianmeldt norske myndigheter for forbrytelse mot folkehelsen i landet. I et fly sirkuleres luften hele tiden. Hun kan ha smittet alle ombord!

Dessverre ser vi stadig oftere inkompetente folk i norsk styringsverk som mangler fantasi og aksjonsevne, som tror de må ha møter og møter før de kan aksjonere i en krisesituasjon.

Jeg regner med at det samme er skjedd med folk som ankom norske flyplasser fra Italia.

Glærum 28. februar – 2020.

Dordi Skuggevik

På ‘Debatten’ igår kveld 25.februar –  på NRK TV, ble vi vitne til en usmakelig og stygg forestilling der NRK igjen blåser i jakthornet sitt og starter revejakten på en offentlig person – denne gang, fiskeriminister Geir Inge Sivertsen.

Åpningen av revejakten var godt forberedt av NRK: Fredrik Solvang var grundig programmert, veldrillet, hensynsløs – ja, nådeløs. Men, han gikk så langt at det ble en stygg forestilling, for det blir stygt når hensikten er å knuse et menneske, ikke drøfte uheldige saker.

Opplegget med personknusing var så klart, at vi som fremdeles klarer å tenke fritt og selvstendig foran NRK-skjermen, nok ble både forferdet og sinte. Dessverre heiet nok en stor majoritet av NRK’s nikkedukker på revejegerne, for det norske folk holder på å utvikle seg til en mobb som springer i den retningen media peker. Det er derfor media lykkes med sine mediadrap.

De som blir hentet inn av en statsminister når en regjering skal nydannes, er som regel folk som allerede sitter i tunge og krevende stillinger. Det er ikke bare å hoppe over i den andre båten sånn uten videre. Du har ansvar for at båten du hopper fra, kan overlates til en ny rormann før du hopper. I Sivertsens tilfelle var han i en svært krevende situasjon der det gjaldt fusjon av flere kommuner, hvor han var ordfører i den ene av dem – da han ble hentet inn til departementet. Han måtte ha en fot i hver båt i et par måneder – der alt skulle ordnes mens det var fullt kjør, også i lønnsforholdene.  Men, som fiskerne sier: Garnet greier seg i sjøen. Alle løse ender med lønnsforhold etc. ville etterhvert blitt ordnet opp.  Men, her hopper da bøddelen fra NRK midt inn i garnfloken og slår til med offentlig henrettelse av notbasen, mens skipperen befinner seg på Svalbard. Det ble unødvendig veldig stygt – og NRK bør regelrett skamme seg!

Sivertsen visste at han besteg skafottet. Mens den fariseiske storinkvisitoren Solvang la ut sine verbale snarer, klarte Sivertsen å bli stående – for han hadde vært vitne til tidligere revejakter og mediadrap i NRK-regi. Han må være en sterk mann, for de fleste andre ville fått hjertekrise for åpent kamera. Idag har han meldt seg ut av Frimurerlosjen. Der skal det bli ganske folketomt etterhvert, hvis Solvang skal jage de andre medlemmene der like hardt – og det må han vel, når han først har begynt. Han kan da ikke gjøre forskjell på folk når han nå står frem som moralens forvalter her i landet?

Glærum, 26.februar – 2020.

Dordi Skuggevik

I disse dager er vi vitne til hvordan Tyskland prøver å holde Islam-kritikken i sjakk etter attentatet på vannpipe-kaféene. Den mest effektive knebelen Tyskland kan gripe til – er anklage om rasisme. Angela Merkel går i bresjen mot Islam-kritikerne og anklager dem for rasisme. – Rasisme er gift! proklamerer hun. Og hun har rett i det – men motstand mot islamisering av Europa er IKKE rasisme.

Når Islam-kritikken ikke får foregå som offentlig debatt, når det blir lagt lokk på den – da smeller det, for da begynner de som ikke får fremføre sin kritikk i det offentlige rom – å tale med våpen.

Hele mediaverdenen, NRK innbefattet, anvender nå samme diskurs som Angela Merkel – og fremstiller attentatet på vannpipe-kaféene som et fullstendig vrengebilde. (Lurer på hvor Merkel og media hadde møtet sitt om denne strategien.) Det som foregikk, dreier seg IKKE om rasisme eller høyreekstremisme. Det dreier seg om at folk ikke får komme til orde med det de vil si – nemlig at de vil ikke ha Islam i Europa. De vil ikke ha denne totalitære, fascistiske, menneskeundertrykkende politiske ideologien som utgir seg for å være en religion. Hvis noe er ekstremt høyre, så er det Islam – ikke de som bekjemper Islam.

Politikerne har sluppet Islam løs i Europa. De ser nå at de har ikke kontroll på Islam, så de driver patetisk brannslukking ved å klappe Islam med hårene, for at Islam ikke skal reise seg opp i sin fulle høyde. Stakkars politikere. Der er de allerede kommet til kort, for de har ikke forstått Islams potens.

Dessverre mistet vi den skarpskodde italienske journalisten Oriana Fallaci fra Firenze, som gikk i eksil på Manhattan – fordi hun ikke lenger klarte å være vitne til at somalierne slo teltleir på Domkirkeplassen i Firenze – der de pisset gjennom nettinggjerdene på Donatellos bronsedører i Baptisteriet. Dessverre døde hun av kreft – altfor tidlig. Vi skulle hatt henne med oss videre, for hun ville klart å formulere for oss, beskrivelsen av situasjonen. Hun var i sin tid verdens mest berømte journalist. Vi har heldigvis hennes bøker. Hennes bok Wut und Stolz – Raseri og stolthet, og andre publikasjoner finnes tilgjengelige, og de er dessverre fremdeles aktuelt stoff. Gå på nettet, så finner du henne.

Vi burde danne en sammenslutning som kunne bære navnet – Oriana-bevegelsen mot islamisering av Europas liberale demokratier.

Islam er kommet til Europa for å bli. Men, vi kan angripe situasjonen med følgende slagord: Befri muslimene fra Islam!

Glærum, Fastelavnssøndag – 2020.

Dordi Skuggevik

Dom Erik Varden OCSO:The Shattering of Loneliness. On Christian Remembrance. Forlag: Bloomsbury continuum 2018

Dom Erik Varden, abbed ved Mount Saint Bernhard Abbey i England, var på vei inn i en sykemeldingsperiode da han, som lyn fra klar himmel, ble utnevnt til ny katolsk biskop i Trondheim – av Vatikanet. Sykemeldingen har han vært offentlig klar på, skriftlig, publisert – så vi vet at han hadde gjort for mange ting på for kort tid – og sikkert uten noen ferie på en del år, slik mange oppdager at de har gjort – først midt i 40-årene, når de blir sykemeldt for å være overarbeidet, for å ha tatt ut for mye drivkraft på for kort tid.

Trondheim bruste opp med store forberedelser for bispevielsen, der Nidarosdomen og Erkebispegården ble stilt til disposisjon, for man ventet stor tilstrømning. Luften gikk plutselig ut av ballongen – og man befant seg i en ubestemmelig ventetid. Trolig var det svært bra. Alle får tenkt seg om. Alle får forberedt seg, for her i Midt-Norge, fra Nordlands grense, og ned til Stadt – er det langt, og her bor vi katolikkene midt i Norge som har manglet biskop i over 10 år, selv om biskop Eidsvig i Oslo har sett i nåde til oss hele tiden.

Samtidig ble Erik Vardens bestsellerbok omtalt i flere medier, så jeg tenkte at det må være en fin måte å bli kjent med den nye biskopen på – å lese denne boka, og den kom ekspeditt i posten fra St.Olav katolske bokhandel i Oslo. Selv etter å ha lest 2/3 av boka, var jeg usikker på hvordan tittelen kan best gjengis på norsk. Nærmest kommer vi trolig med:

Ut av ensomheten. Kristne erindringer.

Den som skal oversette denne boka fra et subtilt engelsk til norsk, får ingen lett oppgave. Selv med engelsk mellomfag fra den tiden dette var et meget krevende fag på universitetet – og med over 30 års praksis som engelsklærer i skolen, har jeg min fulle hyre med å henge på. Dessuten går Erik Varden inn og ut av gresk, latin, tysk, fransk, engelsk, russisk, syrisk, norsk – hvor han først setter inn den originale teksten – med det riktige alfabetet (!) – og etterpå følger opp med oversettelse til engelsk. Til slutt får vi Olaf Bull! – også oversatt til engelsk! Men, om man ikke er så langt inne i engelsk at man kan nyte engelsk på et  intellektuelt subtilt nivå og la seg henrive av eldre engelsk med riktig skrivemåte, og synes det er en svir når han går dypt ned i grammatikken – denne filologe bispekandidat, så skal man bare hive seg på og lese!

Jeg valgte å lese boka i rasende fart – rett forbi ukjente engelske ord, rett gjennom vanskelige teologiske og filosofiske gater og streder – og Erik Varden legger opp til det: fart! Det er en veldig fremdrift i teksten – språket og resonnementene. Du blir sugd med og sluset inn og ut av nye bekjentskaper i fortid, nåtid – og nesten: fremtid. Mange av disse bekjentskapene som Erik Varden introduserer deg for, vil mange av oss vende tilbake til. Han er til og med innom Mahler og Schubert – så han nekter seg ingen ting!

Når jeg valgte å lese boka i rasende fart, slik som den legger opp til, visste jeg hele tiden at jeg kommer til å begynne forfra igjen, for da å lese den veldig langsomt.

Jeg skal ikke ta fra leserne lesegleden med å gjenfortelle noe av innholdet, men jeg vil gi et eksempel på forfatterens uventede sidesprang for å belyse kjente «kristne erindringer»: Lots hustru. Vi kjenner alle historien om kvinnen som måtte se seg tilbake – og som ble til en saltstøtte. – Erik Varden tar oss med til den avantgardistiske russiske poeten Anna Akhmatova, og bruker også et foto av henne fra 1920 for å illustrere blikket Lots hustru ser seg tilbake med over skulderen og inn i vårt blikk på henne – og går derfra videre – direkte inn i Tolstojs verden – der han forteller om Fader Sergius – som leder oss videre til den orthodokse russiske helgen Seraphim, der vi også får et foto hvor helgenens relikvier bæres av bl.a. Russlands siste tsar som bolsjevikene myrdet. Alt dette for å forklare vår «erindring» om Lots hustru!

Erik Varden har ikke bare en så medrivende fart i tekstprogresjonen at boken blir en «page-turner» – men hans prosa blir til tider så poetisk at du blir hengende i et slags ‘løse luften’ – og det tar tid før du igjen setter bena på jorden.

Til slutt går det inn i Johannes Crysostomos’ verden, hans bønn fra for 1600 år siden. Dette kommer etter mye tale om lengsel, sett fra Rilkes erfaringer. Johannes Crysostomos:

You have laid on me, O Christ, a spell of longing,

you have charmed me with an eros all divine!

Her ringer det bjeller i hodet fra da jeg skrev librettoen til det nye Påskeoratoriet JOHANNES for komponist O.K.Sundlisæter. Det skal settes opp i Hamar domkirke neste år – over Påske. Jeg henter ut det katolske årsskriftet Segl (2013)  fra bokhyllen, og finner artikkelen Om lengselens logikk av Dom Erik Varden på side 227. Han må ha arbeidet med dette stoffet lenge, for denne artikkelen finner en stort sett igjen i boken som kom ut i 2018 – på engelsk. Her ser en jo hvordan Erik Varden uttrykker seg på norsk, og jeg tenker med gru på hva som vil skje om boka oversettes til norsk av andre enn ham selv…

Som i boka, avsluttes også artikkelen i Segl med Johannes Chrysostomos. Jeg gjendiktet Erik Vardens oversettelse av Johannes Chrysostomos her til nynorsk, og det legges i munnen på Johannes apostelen i oratoriet. Jeg var i tvil om jeg kunne bruke ordet eros, fordi det oppfattes så smalt idag, men når Johannes Chrysostomos bruker ordet eros to ganger i Erik Vardens penn, kan det trygt bli stående i min gjendiktning av den eldste via den yngste fra vår tid:

Gud, ditt Eros

skapte meg ny,

fortærde mi synd

med den uskapte eld,

gjorde meg klar –

så angen den søte,

angen av deg,

kan heilt meg fylle.

Det er dette denne boken handler om. – Ut fra incarnasjonen, at Gud ble mann,  kan vi nærme oss det guddommelige ut fra det jordisk menneskelige. Det er Guds store pedagogikk.

Glærum, 22.februar – 2020.

Dordi Skuggevik

«Noen» har hatt møte og bestemt at Kristus skal fjernes fra vår tidsangivelse.

A.D. = «Anno Domine» – «Det Herrens år» skal bort fra vår samtale og tidsorientering.

De sa det på Dagsrevyen nå ikveld – på Kongens fødselsdag – 21.fabruar: «Graven til Romulus, grunnleggeren av Roma, er funnet på Forum Romanum. Han ble født ca. 600 år før vår tidsregning,» sa Dagsrevy-personen.

På Verdibørsens serie med prof. Terje Tvedt, hørte jeg professoren si: «– etter vår tidsregning.» Ja, når sluttet vår tidsregning da? Hørte han ikke selv hvor dumt og tåpelig det lød?

Fjerningen av tidsangivelsen f.Kr. og e.Kr. skal altså bort. JEG VIL VITE HVEM SOM HAR BESTEMT DET!!!

Jeg forstår hvorfor noen har bestemt det: Vi skal være hyggelige overfor Humanetisk forbunds militante medlemmer og Islams dragoner, selvfølgelig. Vi skal ikke tirre dem. Vi skal viske oss ut, både oss selv, vår tradisjon, vår kultur og historie, så vi ikke tråkker Islam og Humanetisk forbund på tærne. Akkameg! Uffameg. Jeg gidder hverken le eller gråte over den tiltagende dårskap her i landet.

Glærum, 21.februar – 2020

Dordi Skuggevik

Jeg prøver å høre dagsnytt kl. 07 på radioen, før NRK begynner å sensurere nyhetene for det norske folk.

Idag meldte de at en tysk mann hadde skutt flere mennesker på to vannpipebarer. Ordet vannpipebarer var et nøkkelord i meldingen. Ordet   vannpipe sa oss at mannen hadde skutt folk som røker vannpipe – og hvem gjør det? Islams sønner. Altså – på enkelt norsk: En tysk mann hadde skutt muslimer på to vannpipebarer.

Ordet ‘vannpipe’ ble fullstendig fjernet av NRK i Dagrevyen. Dagsrevyen og Angela Merkel konkurrerte i å unngå ordene Islam og muslimer. Det var tydelig at de gjorde en kraftinnsats i å klare å fortelle om attentatet uten å nevne disse to ordene. Og selveste presidenten i Tyskland kom på plass med store fanger av blomster som han la ned på attentatstedet, uten at det ble opplyst om hva det egentlig dreide seg om – nemlig at en tysk mann hadde begått et attentat mot representanter for Islam.

I stedet haglet det med karakteristikker av folk som er imot det unevnelige:  Islam. Disse som er imot det unevnelige Islam, ble kalt intolerante, rasister, nynazister, hatkriminelle, høyreekstremister, terrorister etc.

Hvis det er noe som er intolerant og høyreekstremistisk her i verden, så er det Islam. Hvordan kan da de som er imot at Islam skal få innpass i våre moderne, liberale demokratier – kalles høyreekstremister? Det blir for dumt!

Jeg ble bra forbanna på aksen Merkel-NRK foran TV-en ikveld, fordi de behandler oss folk foran TV-apparatene som idioter. Ikke bare stod de der og lot som om de ikke så den kjempedigre elefanten i rommet – Islam, men de leverte ut hele rekken med knebler til oss, ifall vi skulle si at vi forstod hva de snakket om – kneblene: rasister, nynazister, hatkriminelle, høyreekstremister etc. Vi er altså alt dette forferdelige – hvis vi sier at vi ser elefanten: ISLAM!

Politikerne i Europa har på godfjottet vis sluppet Islam løs i Europa. De er nå så pisse redde for Islam, at de tør ikke engang nevne Islam ved sitt rette navn på TV-skjermen, men truer oss andre, som sier at vi ser elefanten – med å klassifisere oss som alt mulig forferdelig. De er pisse redd for å tirre Islam – som nå har flyttet inn i Europa. De er pisse redd for å provosere Islam. Derfor prøver de på alle vis å lure oss til IKKE å se elefanten i rommet. Seansen på TV ikveld var patetisk, dum, latterlig, hjelpeløs – en eneste stor og tragisk fornærmelse mot utdannede og oppegående folk for TV-skjermene.

Politikerne vet at Armageddon kommer: sivilisajonskrigen, borgerkrigen mellom Islam og oss andre i Europa. Og de vet at Islam vil vinne. Politikerne vet at det er de selv som har sluppet det hele løs, i sin historieløse og kunnskapsløse dumskap. Panikken på TV ikveld bekreftet det, både i overføringen fra Tyskland, og i NRK’s  klakkørvirksomhet og knefall for den hjelpeløse taktikken til politikerne: Ikke å ville se elefanten.

Jeg skal velvilligst låne ut til politikerne mitt egenoppfundne slagord:

BEFRI  MUSLIMENE  FRA  ISLAM!

BEFRI  DEM  FRA  ÅKET!

Glærum, 20.02.2020.

Dordi Skuggevik

Trondheim skal herved gratuleres med den nye store innendørshallen for BANG-BANG-musikk nede på Øya! Vi så den praktfullt demonstrert på TV – Grand Prix. (Vi prøver å glemme eksteriøret og ødeleggelsen av omgivelsene.) (Enig med Håkon Bleken!)

Takk til Trondheim for at de nå kan slutte med de store BANG-BANG-konsertene i friluft, som har ødelagt for dem av oss som vil nyte sommerkvelder ute uten pådøtta musikk vi ikke bryr oss om å høre.

Flere ganger har jeg nå gått inn på internett for å se på Olavsfestdagenes program 2020. Men jeg må si meg enig med Ole Dahl Rossbach fra Kristiansund – som lå en uke på gamle Trønderheimen nettopp for å få med seg alle konsertene på Barokkfest, og som hadde tenkt å repetere oppholdet under Olavsfestdagene: Vi reiser heller til Oslo internasjonale kirkemusikkfestival – for på Olavsfestdagenes program er det ikke noe musikk som minner oss på hva den opprinnelige visjonen gjaldt. Og så kan vi repetere oppholdet på Kamfesten i Trondheim til høsten.

Herr Petter Myhr har ikke oppdaget at han er gått av som direktør for Rockheim, og at han nå er direktør for Olavsfestdagene. Han har til og med døpt festivalen om til Olavsfest! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg igjen og igjen kunne lese at han fortsetter med gamle avdanka popartister fra Amerika og fra her hjemme. Cat Stevens, David Bowie, Ole Paus, Motorpsycho, Stefan Sundstrøm i den stakkars Vår Frue – som må tåle alt – og alle gamlekara og avdanka popmumier er toppa med AURORA – som har vært på programmet før – badet i discolys inne i Domen – men nå heldigvis utendørs i Borggården. Sjakkspillet  er det eneste som slipper inn i Domen, ser jeg. Hva har sjakkspill der å gjøre? Send dem til brakka på Øya!

Send hele skreia til den nye brakka på Øya! Riv den stygge, svarte, digre, forferdelige festivalscena i Borggården som forsøpler hele området rundt Nidarosdomen både synlig og hørlig – og la folk og pilgrimer som kommer til området rundt Nidarosdomen disse dagene for å feire Olsòk – få FRED! De kommer ikke for å bli badet i gammelpop! (Her banner jeg muntlig –  gammeldags, renslig bainnskap bemannet med han du veit. )

Og Trondheim Symfoniorkester da! Hvordan kan dere avstå fra ferie midt i fellesferien for å være med på å prostituere dere? Dere fortjener ikke annet enn å spille på den nye brakka!

Noen må nå få fingeren ut i Trondheim – og rense tempelet i enhver forstand! Og få denne Myhr bort – før han kjører alt ned i myra! Noen i Trondheim må da tore å rope: HAIN HAR JO INGEN KLÆR PÅ!

Glærum, 17. februar – 2020

Dordi Skuggevik

(Trondheim Symfoniorkesters første info-sekretær)

Surnadal kommune må ha ekstremt mye penger på bok, eller så belåner kommunen oss skattebetalere uten tanke på følgene. Politikerne går nå inn for, ikke bare å bygge en ny barneskole på Øye, når de allerede har store og brukbare bygningsmasser der Øye skole nå holder hus, men kommunen planlegger også et «Helsehus». Tegningene ser ut til allerede å være klare. Når en ser ut over helse-landsbyen på Skei, er det vanskelig å fatte at kommunen også trenger et «helsehus».  Hvem skal holde til der? Helsebyråkratene?

Det er forståelig at kommunen velger den lette løsningen med å bygge ny barneskole mens de enda kan la skolen gå sin gang i de eksisterende lokalene. Men – vi er mange som spør oss om hva som skal skje med eksisterende skolebygg. Jeg har i alle fall ikke sett noen orientering om hva som skal skje med skolebyggene når de tømmes for elever. Skal husa rives? Hvordan vil kommunen takle leira under bygningene ved rivning? Har de hyret inn geolog til å undersøke hva som vil skje når de begynner å grave i leira ved siden av ungdomsskolen?

Det er andre fadesen med Øye barneskole som nå forberedes. Den første var da den store bygningskaka ble lagt midt på lekeplassen på skolen. Uteområdet ble innskrenket, noe som øker gnissing og mobbing. Det ble mange flere hyinn og hjørn å gjemme seg bak med mobbingen. Jeg foreslo den gangen å bygge en hestesko-formet bygning ytterst mot vest, med «ryggen» mot vestaværet, der hvert klasserom skulle ha egen inngang og eget do. Der lærerne fra vinduene til enhver tid hadde oversikt over uteområdet. Det negative med den store gulbygningen da jeg begynte der i 7.klasse, var at alle klassene skulle inn gjennom samme dør etter alle friminutt, og at doet var et stor fellesanlegg nede i kjelleren, der ingen elever turde å gå, fordi der ventet mobberne.

Ja! Ja! Ja! – jeg vet at «kaka» ble bygget for å tilfredstille siste værhanesnurr i «ny» pedagogikk, men man kan ikke bygge en ny skole etter hvert kurs i «ny» pedagogikk!

Jeg skal ta frem to forhold, som gjør at dagens planer bør legges på is – for ikke å si – legges på hylla. Jeg leste i avisen at ungdomsskolen skal holde til på «loftet». Det vil si at alle ungdomsskoleelevene skal rumle opp og ned to (2!!!) trapper hvert friminutt. Bare det er nok til å skrote planene!

Så er det den muligheten elevene har hatt til å begynne livet på nytt som elev – når de har flyttet – helt konkret – over på en ny skole. De har fått begynne med rene ark, noe som har vært svært fornyende og motiverende for mange elever.

Jeg har vært på omvisning på Lycée Corneille i Rouen, som har en norsk avdeling. Det er et av de 10 beste gymnasene i Frankrike, og det har holdt til i den samme bygningen i 400 (!) år. Bygningen har ikke vært endret på den tiden. Det eneste som er endret, er at steintrinnene i trappene er noe salfatte etter 400 år.

Det verste med de nye planene for barneskolen, er at de skal være utformet og vedtatt mot lærernes råd. Jeg har selv vært lærer på både barneskolen og ungdomsskolen på Øye, og jeg har vært rektor på den kombinerte barne- og ungdomsskolen i Rindal. I Rindal er det en betydelig konkret avstand mellom bygningene til barneskolen og ungdomsskolen. Det blir det ikke på Øye.

Nei, legg planene på is. Det er det beste. Dessuten – hvilken hensynsløs person la ut rivningen av barndomshjemmet til Aslaug Elly – slik at hun og familien skulle ha anledning til å se hjemmet sitt bli revet i stykker av kommunen, minutt for minutt? Skam seg!

Glærum, 17.februar – 2020.

Dordi Skuggevik

Fikk du ikke sett URIX på NRK-TV igår kveld, 13.februar kl.22, så kall dokumentaren som ble vist opp på paden din og se hvordan en Islams svovelpredikant i rullestol mobiliserer massene inntil vanvidd, slik at lovgivning omstøtes i parlamentet og høyesterett må gjennomgå sin dom på nytt. Parlamentet måtte bøye seg for den fanatiske svovelpredikanten og mobben, men høyesterett stod heldigvis på sitt.

Den skjeggete svovelpredikanten med mikrofon slår både Stalin og Hitler med 100 hestelengder. De kan bare gå hjem og legge seg. Og vi skal huske på at han har 100 millioner i Pakistan som han kan mobilisere til å danse etter sin pipe. Uhyggelig!

En idé kunne være å deportere alle pakistanere i Norge, med og uten bindestrek,  til sitt opprinnelsesland, slik at de – som nå har levd i et sivilisert land i Vesten i både én og tre generasjoner – kan påvirke disse ville Islams horder i Pakistan til å bruke hodet sitt, ikke bare brøle slik at en bare ser den store, svarte kjeften på dem. Og det må bli slutt på å delegere ansvaret for norsk kulturpolitikk på ministerplan til folk fra dette landet!

Glærum, St.Valentins dag – 2020.

Dordi Skuggevik

Viser til mitt innlegg om problemet med at vi mangler et skrifttegn for å skrive vokalen mellom a og ø i dialekt-tekster fra indre Nordmøre, og til alternativ løsning lansert av Ola Skei.

Jeg vil advare på det sterkeste mot å blande inn Æ i denne sammenhengen, for det er Æ-en som holder på å ødelegge denne særegne vokalen både i muntlig dialekt og i forsøkene på å skrive dialekten. 

Litt lenger ute på Nordstranda i Surnadalsfjorden ligger stedet Baugen – som uttales Baø’n/Bœ’n. Arne Melkild i boka «Baut og lens» skriver Peder Baja. Dagens kvinnelige beboer skriver seg i uformell sammenheng for Kari Bæja.

Hvis denne vokalen, som jeg foreslår – skrives med den åpne franske ø-en Œ/œ, så kan den av mange oppfattes som Æ, selvfølgelig. Vi skal legge merke til at når mitt navn i gamle dager ble uttalt med denne vokalen Dœrdi/Daørdi – ble den skrevet med ø – men en ø som ble skrevet slik ó. (Som på skrinet fra Bruset anno 1868: Dórdi.)

Dessverre er språkinstituttene på Dragvoll blitt svært rasert – og av lingvistisk institutt er det nå bare en bokhylle igjen – som står der som en herreløs hund, fordi ingen har ansvar for den. Det oppdaget jeg da jeg ville gi boka «Tante Borg: Hæmlengtfjor’n» til instituttet. Boka har innlagt CD med en times opptak av hennes dialekt-dikt.  Jeg tok i sin tid initiativet til å få avlegge dialektprøve for dialekten på indre Nordmøre til Lingvistisk institutt – og fikk tilbudt stipend hvis jeg ville ta fatt på faget lingvistikk. Det passet dessverre ikke med livsløpet mitt akkurat da. Hadde jeg akseptert, ville AØ-vokalen blitt utredet!

Jeg studerte samtidig engelsk på Dragvoll. Engelskfaget hadde et knallhardt kurs i engelsk lingvistikk med mye høretrening – og jeg var hele tiden svært oppmerksom på denne vokalen i engelsk – som er så særegen for oss her på indre Nordmøre. Mange strøk på engelsk lingvistikk, men vi som kom fra musikkstudiet, hadde hatt knallhard høretrening i hørelære på musikkfaget, og vi klarte oss derfor veldig bra også i lingvistisk hørelære. – Begge lærerne i engelsk lingvistikk ble hentet inn av BBC til deres «pronounciation department» – så de må ha vært dyktige.

Ola Skei sitt forslag om å skrive à – ã er et ganske godt forslag, fordi Œ – œ  kan bli oppfattet som Æ – æ.

Ka tykkje du – Kari Bãja? Eller skal vi holde oss til Hans Svean/Hans Sveå  – Kari Baøja? Eller Bruset-varianten av 1868, Kari Bója? Eller vil du bruke den franske varianten med åpen ø – Kari Bœja? Valgets kval er overhendig!

Kronologisk oppsummering for valg: Bója –– Baøja – Bœja – Bãja.

Kanskje vi skal spørre Hørkelgaidden oppå Dragvoll?

Glærum, 12.februar – 2020.

Dordi Skuggevik