Imorges kl. 7 klikket jeg meg inn på www.katolsk.no og videre inn på Media Vaticana direkte-strømming – og plutselig «satt jeg» i kapellet i det nye, moderne boligkomplekset Casa Santa Marta i Vaticanet, hvor også Paven nå bor, og hvor han feirer sin daglige morgenmesse i kapellet som er på størrelse med et klasserom.
Kamera gikk helt innpå ansiktet hans flere ganger, slik at det ble et ansikt til ansikt møte over alteret med vår Hellige far. Det ble en alvorlig og høytidelig stund i disse Corona-tider som er ekstra dramatiske i Italia. Til slutt ble hostien – Herrens legeme, satt inn i en monstrans som ble stilt midt på alteret, mens alle satt stille en lang stund i Herrens nærvær.
Katolikkenes teologi omkring nattverden går på dette med real-presens, som betyr at det innviede alterbrødet reelt er Kristi legeme. (Real-presens = reell tilstedeværelse.) Derfor vil den som går inn og overværer denne digitaliserte messen på internett, se at en prest kommer frem når Paven igjen tar hostien ut av monstransen, presten får lagt Herrens legeme i hendene, og han bærer det så ut av PC-ruten – og legger det inn i det skapet som kalles tabernakelet. – Hostien(e) blir ikke tømt ned i «kjeksboksen» igjen, slik som i ikke-katolske kirker. Er alterbrødet blitt consecrert/innviet/helliggjort, så forblir det Herrens legeme.
Det har skjedd mye uventet disse siste dagene etter at Coronaen slo inn i hverdagen hos oss. Noe av det som har overrasket meg mest, er hvor moderne den gamle katolske kirken har vist seg å være – slik den har grepet an problemet med at kirkene blir stengt. Biskop Eidsvig i Oslo var tidlig uten med strømmet messe fra sitt private kapell.
Den katolske kirken har satt opp meget strenge regler i disse Corona-tider. Da jeg leste forskriftene som er satt opp av biskop Berislav Grgič i Tromsø, forstod jeg hvor alvorlig situasjonen virkelig er. Se www.katolsk.no
Åndelig communion/nattverd blir forklart for folk nå når kirkene er stengt. Det er ikke noe nytt, for det blir praktisert av dem som bor for langt fra en kirke til å kunne gå i messen, men nå blir ‘åndelig communion’ aktualisert for alle. At det kan kombineres med strømmede messer, slik som fra Pavens morgenmesse, er noe helt nytt, bortsett fra de årlige messene fra Peterskirken julenatt og påskenatt på TV.
Skriftemål uten prest er også noe nytt. Folk anbefales ganske enkelt å tale direkte med Gud, nå når skriftestolene ikke er tilgjengelige. Man får jo ikke prestens rådgivning i en slik situasjon, men man blir gitt en slags nødrett.
At det er Paven selv som får sin messe strømmet, viser hvor alvorlig han ser på situasjonen. Paven fikk selv en gang en stygg lungeinfeksjon, som resulterte i at hans ene lunge ble fjernet, og derfor synger han ikke under liturgien – så han av alle, vet hva som foregår nå.
Når selveste Paven er den forrettende prest, og han sitter der og kontemplerer Herrens nærvær i monstransen sammen med oss, så er det en svært sterk opplevelse for alle katolikker i verden. Meldingen er: Vi er ikke forlatt av Gud, selv om mange hundre som taler det vakre italienske språket – dør hver dag nå.
Glærum, snart Maria budskapsdag (25.mars) – 2020.
Dordi Skuggevik
