Hvorfor er det så om å gjøre – ikke å gifte seg? Hørte forleden noen klage i radioen over at det ikke kunne lages et lovverk for samboere, når gifte har et lovverk.
Lovverket som skal beskytte ektefeller og barn i ekteskapets familieramme, er utviklet gjennom århundreder. Ekteskapinngåelsen består av 2 deler: Den sivilrettslige, og den moralsk-etiske, som oftest kirkelig/religiøs. Men det holder jo med trinn 1, for den som frykter moral og religion. Under det hele skal jo selvfølgelig kjærligheten og den gjensidige respekt og forpliktelse ligge som grunnmur.
Selv med eget lovverk for samboere, må det jo en type registrering til av forholdet, så lovverket har noe å forholde seg til. Så hvorfor denne motviljen til å gifte seg/offentlig registrere samboingen/familiedannelsen? Er årsaken den samme som da islendingene sluttet å gifte seg for en del 10-år siden: skatteforhold og penger? Vi ble veldig sjokkert i Norge den gangen. Ja!Ja! Jeg vet at samboerpar går til advokat og betaler for en egenoppfunnet samboerkontrakt. Men holder det?
Det må være nitrist å begynne familiedannelsen bare med å ta med posene og pankene sine og flytte inn og bli samboer, uten en fest for å markere det. «Samboer» er dessuten en så nitrist tittel. Et ord uten kjønn. Et knudrete ord uten musikk. Så grått. Så hverdagslig. Så helt uten fest. Samboerinne? Kunne jeg tenke meg å bli «samboerinne»? Nei, takke meg til å være elskerinne, maîtresse, konkubine, frille – men ALDRI: samboer!
Så: Hvorfor gifter de seg ikke? Glemmer mannen å fri? Frir han ikke/gifter han seg ikke fordi han vil ha ene foten i dørsprekken av bakdøren så han kan stikke av uten komplekse problemer og oppgjør?
Før ble den unge kvinnen feiret som brud, og brudgommen med, og man surfet inn i samlivet på en fest. Vi som gikk på ungdomsskolen på gamle Øye skole på lørdager, vis-à-vis Øye kirke, så siste time hvordan brudefølget strømmet ut av kirken i glede og henrykkelse på vei til BRYLLUPSFESTEN! Nå er siste dag i skoleuken fredagen, så nå er det bare gravøl å se…
Så: Hvorfor gifter de seg ikke lenger? Mote? Er brylluper for stort opplagt = for dyre? Gidder de ikke når uoffisielt samliv har pågått lenge allerede? Gidder ikke menn lenger gjøre kur når p-piller har gjort det unødvendig og Romantikken døde med p-pillen? Eller er det så nitrist at det bare er et pengespørsmål?
Min fetter Harald Mæle har giftet seg i kirke med hvit brud 3 (!) ganger. (Han ble skilt fra nr.1 og nr.2.) Han sa en gang: «De e vekti’ å gift’ seg me’ kvinnfolkå, fær de’ e’ vekti’ før dem å hørra te.» Riktigere kan det ikke sies. Tilhørighet er viktig for trivselen i ekteskapet. Det er kjernen i det hele. Det har jeg forstått på gamle kvinnelige elever når jeg har møtt dem på hotellet her på tilstelninger og de har fått seg noen vinglass: De trives ikke i samboeriet, for de føler ikke at de hører til. De tar ofte pakkenellikene sine og samboeribarna sine og går videre til en neste makker. Jeg ser de blir værende hos ham som gifter seg med henne og slik gir henne tilhørighet. Min fetter Harald er unntaket som bekrefter regelen.
Jeg håper etter dette innlegget at vi får et ras med vakre maibrylluper. Vi trenger alle en fest når vi alle etterhvert har fått Corona-vaksinen vår! Chop-Chop!
Glærum, 13.februar – 2021,
dagen før: Valentinsdagen/Morsdagen/Fastelavn – som handler om da stener kunne blitt til brød i Ørkenen, om Gud hadde villet adlyde Satan. Intet mindre! Men, Herren stod imot! God bollebakst – som en påminnelse om å stå imot Satan! Så kommer Blåmandagen, så Feittirsdagen – med Carnevalet/Carne Val = Farvel til kjøttet, og så er det Askeonsdag med kjøttabstinens den dagen! Vi moderne folk slipper kjøttabstinens hele Fasten – slik som det var i «gamle dager». God faste! Enhver kan ha godt av å spege sitt kjød i disse sofatider. Og i år er jo Fastlavnsriset digitat. (Glem ikke å betale!) Akkja, alle fester på én helg i år. Vi ville hatt godt av å få dem spredt på flere helger her i sofaen. Vi får trent oss på å abstinere oss fra både det ene og andre i disse dager! – Men, kommer dager efter disse! Kommer jenter efter oss! Som venninde Emma på Ør’n sier – hun hadde bursdag – noen-og-åtti….igår. GRATULERER!
Hilsen Dordi Skuggevik
