Vi kom til Trondheim mandag ettermiddag og skulle få med oss denne dagens konsert og den neste på Barokkfesten. Det gikk greit å levere et lass på Fretex – og å levere pesken til sommerlager hos buntmakeren, og vi tok inn på losjiet.
I halv-fire-tiden kikket jeg på mailen, og BANG: – Konsertene avlyst! Neste dag måtte jeg gi opp å levere en pakke på bispekontoret i Erkebispegården, og kunne heller ikke losse min last på Ringve museum. Biskopen var sendt på hjemmekontor av Rita og bispekontorene var evakuert – og på Ringve var det bare en beredskapsmann tilstede. Ellers var alle sendt hjem den dagen de åpnet for sommersesongen. Men, man gir ikke opp så lett:
Lossingen på Ringve:
Henimot midnatt kvelden før, fikk jeg mail fra direktøren, som sa at jeg kunne levere sakene til beredskapsmannen. På Ringve hadde de altså måttet evakuere samme dag som de åpnet sommersesongen…! Alle satt på hjemmekontor og prøvde å kommunisere på museets andre dag i sommeråpningen – men hvor det nå var stengt. Mannskapet på Ringve tilhører da vel samme «kohort»! Jeg slapp nå i alle fall å ta med sakene hjem igjen.
Etter dette anmassende opplegget, dro vi innom Rosenborg bakeri ved Ladejarlens residens, for å finne noe å trøste oss på. Svært få brukte maske. Deretter kjørte jeg innom Julius Maske (!) og kjøpte en stor konvolutt og emballerte det som skulle leveres Nidaros biskop. Jeg tenkte: Best å holde tingene samlet! For hva kunne en vente seg i Erkebispegården, når Ringve var evakuert?
Bispekontoret:
Jeg ringte på døren til Bispekontoret. Ikke svar – men de hadde et telefonnummer på en plakat på døren. Dame 1 svarte, og satte meg over til dame 2 som satte meg over til dame 3. Ingen av dem var i huset. Dame 3 satt på hjemmekontor ute på Byneset, og foreslo at jeg kunne putte pakken i postkassen rundt hjørnet. Men der var sprekken for smal. Hun sa da at jeg kunne legge inn pakken på bensinstasjonen på Klett på tur hjem. «Nei, sa jeg, dette er en pakke som skal leveres personlig til Nidaros biskop.» Jeg spurte om biskop Finnset var i bispeboligen, så kunne jeg levere pakken der. – Nei, biskopen bor ikke i bispeboligen, sa hun. Da avslørte hun at hun er gift med prosten i Orkdal, men at han ikke bor i prestegården på Fannrem. Var jeg rask nok med hjemreisen, ville han enda være på Orkdal kirkekontor når jeg passerte vestover, sa hun. Vi fant deretter ut at jeg kunne gå inn på kontoret til lederen for butikken ved Domen, og legge pakken der. Jeg gikk dit. Men der var butikkskranken avgjerdet med «politibånd» og kontoret stengt, mens disken ved siden av – der de solgte mat og drikke, var i full sving med masse folk både ute og inne. Merkelig mangel på logikk og konsekvens. Jeg gikk så ned til Rådhuset og satte meg i bilen. Men, da ringte Dame 1 – må det ha vært. Hun var nå ankommet bispekontoret, og ville møte meg ved Vestveggen av Domen. Der tok hun da pakken, og lovet å levere den personlig til biskop Herborg Finnset. – «At angjøra en brygga» i Nidaros, var altså denne dagen ikke lett. Men, det ordnet seg da.
På vei fra Vestveggen, passerte jeg en stor flokk ungdom – uten masker. Da jeg gikk inn i kjølvatnet deres, passet jeg på å puste ut – ikke inn, for jeg passerte jo gjennom luften de hadde pustet ut og snakket og ledd i… Det var meg en gåte at bispekontoret var evakuert, at Ringve museum var evakuert, men at folk gikk i offentlig rom uten maske. Den måneden jeg var i Las Palmas før jul, gikk alle med maske i offentlig rom. Ingen dikkedarer, og helt greit.
Og konsertene? Var det nå nødvendig å avlyse? Jeg mener nei. Konserten i Domen må kunne ha gått med 100 mann i et rom som tar 1000! Nordic Voices har dessuten bare 5 sangere – er det vel. Alle publikumere med maske, og strategisk plassert, ville det ha vært helt forsvarlig.
Konserten neste kveld: Solo cello – 1 musiker. Publikum med maske og strategisk plassert: Ikke noe problem.
I Las Palmas var jeg på 9 konserter og på 4 gudstjenester den måneden før jul. Når vi kom til konsertlokalet med maske på, tørket vi føttene på desinfeksjonsmatte, hendene ble spritet, de målte tempen på håndleddet , og det var organisert inngang og utgang og spredt «seating». Ikke noe styr. Alle gjorde det de skulle, og konsertlivet gikk sin gang. Filharmonisk orkester spilte den ukentlige konserten både torsdag og fredag for halve saler, ikke full sal – og bare på fredag, som vanlig.
Trondheim kommune har ved sin nedstengning vist usedvanlig lite oppfinnsomhet. De har vært lite løsningsorientert. Lite fleksible. Ja, rett og slett ubegavet når det gjelder å tilpasse løsninger. De kjører alt over en kam. Det er lettvint. Det er likesælt, Det er latskap. Hvis situasjonen er så prekær som de skriker om, så er maskeplikt i offentlig rom det første de må innføre, og deretter må de bruke hauet! Men med en ordfører som agerer som en begtongkommunist, er det vel ikke bedre å vente. Betongkommunisten evakuerte bispekontorene og Ringve museum – hvorfor det?
Trondheim kommune skal få regning fra meg på km-godtgjørelse, bompenger, hotell og diett! Barokkfest i Trondheim bør reise sak mot kommunen og få prøvd både lovgrunnlag og straffeutmålingen der betongkommunisten nok trolig har ruinert disse idealistene.
Glærum, 2.juni – 2021.
Dordi Skuggevik
