Egoistiske voksne planlegger stadig vekk morløse og farløse barn nå for tiden. Det gjør de – helt i strid med FN’s barnekonvensjon, og i strid med Naturretten. De tenker heller ikke på den ufødtes menneskerettigheter.
I «Driva» idag – 4.juni-21, ser vi det igjen: Den lille farløse jenta på mors arm, planlagt farløs. Samtidig står mor og lufter sitt sterke forhold til sin avdøde far. Hvor inkonsekvente kan folk bli? Når far din har betydd så mye for deg, at du vil gifte deg (med en annen dame) i akkurat denne kirken fordi faren er gravlagt der, hvorfor har du da planlagt datteren din farløs helt fra unnfangelsen hos inseminatøren?
At mors samkjønnede ektefelle adopterer den farløse datteren, blir et forhold bygd på løgn, løgn og løgn.
Vi har nettopp hørt og sett læreren Øystein Tandberg fra Hønefoss i EKKO + på Dagsrevyen i NRK, som oppdaget at han trolig har over hundre halvsøsken. En av jentene på barnehagebildet hans, viste seg å være hans halvsøster. De er resultatet av at flere medisinerstudenter i Oslo midt på 1980-tallet deltok i sædgivning over noen år i studietiden, og er blitt fedre til horder av barn. Hvordan kan intelligente folk som skal bli våre leger, sammen med sine professorer – i de grader overkjøre ufødtes menneskerettigheter?
Partnerskapsloven var en praktisk ordning for samkjønnede par som ville dele livet sammen, så hvorfor dette voldsomme behovet for å gifte seg i en kirke, samtidig med at heterofile par omtrent ikke gifter seg i det heletatt?
Gifter de heterofile seg kanskje ikke fordi Kirken har oppløst det som folk oppfatter som ekteskap?
Hvem kan man gifte seg med i Den norske lutherske kirke i det fremtidige? Katten sin? Hunden sin? Hvor vil Den norske lutherske kirke sette grensen? Skal den nekrofile få gifte seg med liket sitt? Den norske lutherske kirke praktiserer idag en voldsom deskriptiv moral = moralen retter seg etter praksis – ikke omvendt.
Når det er sagt: En del prester i Den norske lutherske kirke har reservert seg mot å gifte samkjønnede par i kirken – bl.a. sognepresten i Surnadal prestegjeld – sa han selv til meg.
Kirken skal veilede menneskene, ikke heie dem frem på feil vei – der et barn må betale prisen.
Vi feirer nå 200-årsjubileet for det norske flagg, med å sidestille homoflagget. Skal man le eller skal man gråte? Ingen har foreslått å sidestille noe heteroflagg. Det er nesten som man får lyst til å levere inn passet sitt og emigrere – ikke fordi jeg har noe imot homoseksuelle mennesker, for noen av mine beste venner er homoseksuelle menn – men fordi alt settes på hodet, og det heier man på.
Glærum 4.juni – 2021
Dordi Skuggevik
