Charles-Marie Widor: Orgelsymfoni nr.10 Op. 73
Louis Vierne : Orgelsymfoni nr.6 Op.59
Tror aldri jeg har hatt en så ekstatisk konsertopplevelse med en så konstant bakoversveis! Selv bilen gikk som et lyn hjem til Nordmøre etterpå, og knerta ei rype som kom inn for landing fra høyre rett før Rindalsskogen! Men så er nå bilen fransk også da!
Erling With Aasgård satte et musikalsk punktum for sitt år som konstituert domorganist – som få gjør ham etter, om noen – her i landet. Han har fylt permisjonsåret til domorganist Draagen, som utvandret til Michaeliskirken i Hamburg – på en imponerende måte. Jeg har fulgt med på hva han har spilt på Nidarosdomens orgler – siden en tid, og vært tilstede på noen av hans orgelmeditasjoner på lørdager. Få, om noen, er i stand til å fremføre et så variert og et så krevende repertoar over så kort tid.
Vi har måttet reise til Frankrike for å oppleve titanene i den franske orgelverden, for her i landet har vi hverken rommene, orglene eller organistene som kan løfte den store franske, symfoniske orgelmusikken ut av notene og ut i rommet.
Personlig har jeg aldri opplevd de store franske orgelsymfoniene «live» der Widor (1844 – 1937) og Vierne (1870 – 1937) er de store som oppsummerer sin generasjon og legger ut det videre løpet for de neste – der Messiaen blir 1900-tallets største, ansett av den katolske kirken som mystiker.
Aasgård har arbeidet intenst med Nidarosdomens orgler dette året, og denne lørdagen fikk det restaurerte Steinmeyerorgelet fra 1930 vise seg i all sin glans og prakt og velde. Utrolig hvor stor musikalsk skjønnhet dette orgelet er istand til å gi, og med dette repertoaret! Vidunderlige registreringer! Uventede og overraskende klangopplevelser og stor klarhet i linjer og rytmikk. Musikken fikk slik en form og vitalitet som jeg tror ville vekke oppsikt i hjemlandet til komponistene.
Det som imponerte meg mest, er at en organist som er utdannet i Norge, Tyskland og Holland, er i de grader i stand til å komme inn under huden på denne franske musikken., men samtidig gi det galliske noe av den germanske trøkken. Aasgård bør ta med dette repertoaret til Frankrike. Jeg tror han vil vekke oppsikt.
Jeg hørte følgende setning fra Aasgård til musikkolleger etterpå: «Ja, der gikk akkordskiftene så fort at det gjaldt å treffe rett tempo med én gang.» Ja, nettopp! Det var det han traff med hele tiden!
BRAVO!
Aasgård går nå tilbake til sine tidligere engasjemanger som kantor i Kolstad kirke og universitetslektor ved Musikkonservatoriet NTNU hvor han underviser i kirkemusikkfag og orgelspill. Heldigvis vil han som konserterende freelancer også dukke opp igjen ved orglene i Nidarosdomen!
Til slutt vil jeg nevne programmet som ble utdelt, for det er sjelden å få et program som er så velskrevet og informativt, og folk leste det grundig mens de ventet på musikken. Takk!
PS:Jeg var imponert over Aasgårds unge, kvinnelige student, som stod oppreist i 5 kvarter ved siden av ham og bladde for ham, og det uten å besvime!
Glærum, 27.august – 2022.
Dordi Skuggevik
