Måned: september 2022

Mellom kunståpning på Billaget og kunståpning på Kulturhuset igår, hadde jeg en avtale med en katolsk familie fra Sør-Sudan, som hadde etterspurt en katolsk kirke. Jeg hadde tatt på meg oppdraget som «mellommann».

Religionstilhørigheten er det eneste en flyktning har med seg, og finner flyktningen frem til sine i det nye landet, er mye vunnet – for flyktningen selv og ikke minst: for mottaksapparatet i det nye landet. Men, det forstår ikke «flyktningeslusen» i Norge, de bare later som om religionstilhørighet ikke eksisterer.

Etter samtale med mor og far, der far sitter i rullestol etter polio, og 4 småbarn rullet humørfylt rundt i sofaen og minstemann lå ved mors bryst, og samtalen gikk på engelsk – ble jeg praiet av barna i naboleiligheten. De sa de var fra Congo. Jeg tenkte da at de også var katolikker, og ble med inn.

Men, de var adventister, og en adventistfamilie fra Congo – fra nabohuset, var på besøk. De ble nok forbauset over at en stor, gammel norsk deise plutselig deiset ned på en krakk blant dem og snakket fransk. De trodde kanskje det var en uvirkelig åpenbaring. Men rådene de fikk, var ganske håndfaste: Ta bussen fra Kulturhuset på Skei, sa jeg, etter 2 timer går dere av når bussen passerer en bro og dere ser en stor katedral på høyre hånd, dere krysser gaten, går forbi den katolske kirken og det gule huset på venstre hånd er Adventistkirken. Hvorfor hadde de ikke fått den infoen fra asylmottaket?

Disse familiene bor i et av disse moderne små kassehusene med 4 små leiligheter i 2 etasjer. Huset er plassert oppe i den norske olderskogen, helt øverst i byggefeltet ved fylkesveien, langt fra skole og butikker, som faren i rullestolen påpekte.

Det viste seg senere på kvelden, at afghaneren som jobbet 15 år for norske militære styrker, og som jeg har kjent en tid, bor med kone og 3 barn i 1.etg. og at den fjerde familien i huset er fra Somalia = er muslimer, så sammentrengt i dette lille kassehuset i den norske olderskogen, bor altså 3 forskjellige trosretninger trengt sammen i kassen.

Jeg rådet sørsudaneserne til å søke overføring til Bergen, som har både katolsk kirke og katolsk skoletilbud fra barnehage til artium. Jeg rådet adventistene til å søke overføring til Trondheim.Muslimene har kanskje flyktet fra Islam, så de trives kanskje i olderskogen, men det er kjempelangt både til butikk og skole for alle, og snart kommer vinteren.

Sørsudaneserne var spente på vinteren, for de sa at de hadde ikke begrep om hva vinter er… Det er mindre vinter i Bergen, sa jeg.

Paret som bodde i naboleiligheten der jeg hadde et oppdrag denne dagen, var eldre arbeidsslitte mennesker fra Congo. De hadde rømt fra gårdsbruket sitt i Congo, der de hadde drevet osteproduksjon av melken fra buskapen. Kanskje de kunne bli fulgt opp av Bondelaget/Bygdekvinnelaget her i Surnadal? De kunne blitt avløsere kanskje?

Jeg lurer på om mange av kommunestyremedlemmene i Surnadal har besøkt menneskene i kassehusene i olderskogen… men de kan vel ikke fransk…

Etter denne runden + åpning av kunstutstilling 2 denne dagen, ble det ikke noe kveldsskift på ølpuben på Billaget nei. Kvelden gikk med til å skrive rapport til den katolske presten i Kristiansund, med kopi til vår biskop i Trondheim.

Emmanuel – 11 år, begynner nå hos meg på 1.communionsundervisning på lørdager, slik at han kan få delta på sin første nattverd i St.Eystein kirke i Kristiansund til våren, og både han og hans bror Samuel (9) får opplæring på messene her som ministranter (altertjenere) Da er de igang, for de kommer fra en stor katolsk familie i Sør-Sudan, sa faren.

Glærum, 25.oktober – 2022.

Dordi Skuggevik

Erdogan er en farlig og uberegnelig fyr.

Tidligere i historien tok tyrkiske inntrengere Lilleasia fra grekerne, og deres turistguider fremstiller idag greske kulturminner som om de var reist av tyrkere.

I 1958 ble de greske boligområdene i Konstantinopel (Jeg vil ikke bruke det tyrkiske navnet Istanbul!) – raidet av tyrkere, og grekerne flyktet i tusener hals over hode i bare skjorta. Jeg spiste frokost på samme bord som 2 søstre som opplevde dette – på hotellet i Molyvos på Lesvos, for en del år siden. De fortalte om dette. Jeg hadde aldri hørt om dette før.

Samtidig raidet tyrkerne det ortodokse «Vatikanet» i Konstantinopel, fortalte søstrene, og uerstattelige kunstskatter ble destruert. Også ukjent for meg til da.

Ekkoet fra denne raidingen slår inn når Erdogan gjenåpner Hagia Sophia som moské i Konstantinopel – denne store kristne katedralen, som ble omgjort til moské, deretter til museum, og nå igjen til moské – på Erdogans iniativ (eller konens…).

For ikke så lenge siden raslet Erdogan med ideer om å ta greske øyer, og det tror jeg vi skal ta alvorlig.

Erdogan har kjøpt våpen i Russland, selv om Tyrkia er medlem av Nato, og nå er Erdogan i Moskva og bestiller et russisk atomkraftverk oppført i Tyrkia.

Hvordan kan NATO godta denne mannens oppførsel?

Jeg liker tyrkiske mennesker. De har et vidunderlig kjøkken som er far til det italienske, som igjen er far til det franske kjøkken. Jeg hadde en fantastisk venninne fra Tyrkia da jeg bodde på Moholt studentby i Trondheim 1977-79, og jeg hadde en fantastisk tyrkisk, kvinnelig guide i vestre Tyrkia i 2013.

Men, så stod den nye tyrkiske leder Erdogan fram, og ved siden stod hans bistre kone i trang, tettsittende hijab. Det ble klart at bak Erdogan står en mektig kvinne som bekjenner seg bestemt til Islam. – Takk skjebne, tenkte jeg – nå blir Atatyrks modernisering av Tyrkia reversert, og det blir den.

Dessverre er det 51 % som er tilhengere av Erdogan, og det er strenge Islam-tilhengere fra innlandet i Tyrkia som utgjør de 51 %.

Så hvordan klarer NATO å leve med denne uberegnelige Erdogan og hans kvinnelige bakspiller i hijab?

Trolig mener NATO-ledelsen de har mere kontroll på Erdogan innenfor NATO enn utenfor.

Vi må ikke glemme at Tyrkia invaderte nordre del av Cypros, og at de står der enda. Og – vil Erdogan plutselig en dag slå til og okkupere mer av det greske området? Det tror jeg, dessverre.

Glærum, 18.sept. – 2022.

Dordi Skuggevik

Bildet av en trist, presset og slagen Møre-bispinne Midttømme i avisen Driva idag, følges av en tekst som melder at biskopen nå aksepterer likekjønnet ekteskap i sin eks-statskirke.

Ja, biskopen har skiftet syn, men har Gud? Har den norske eks-statskirken klippet skapelsesberetningen ut av Bibelen?

Ekteskapet er ikke for alle.

New York maraton er ikke for alle. Er du født uten et bein, melder du deg ikke på New York maraton.

Er du født blind, velger du ikke å bli kunstmaler for å livnære deg.

Er du født uten sangstemme, blir du ikke operasanger.

Den norske eks-statskirken skapes nå om til kirke i menneskenes billede, av menneskene. I sitt billede skaper menneskene «kirke med liten k i ubunden form» – for å sitere vår nye katolske biskop i Trondheim, Erik Varden.

Kirken «med stor K i bunden form» og Gud-gitt, er avskaffet i DNLK, og det tidligere norske kirkefolket forholder seg ikke lenger til Ham der oppe og oss her nede, i den gamle vertikale aksen mellom Gud og menneskene, for igjen å sitere biskop Varden. (NB: biskop Varden har snakket om «kirke(n)» og horisontalitet versus vertikalitet i en annen sammenheng en jeg bruker det her.

Nei, i den nye norske kirken, forholder man seg horisontalt til hverandre, Guds tale og meninger er erstattet av flertallsvedtak, Gud er avsatt, og det som ikke passer med det i Bibelen, klippes ut av Bibelen og kastes i papirkurven.

Men: «Gud er ingen demokrat,» sa Pater Olav Müller.

Jeg synes virkelig synd på biskop Ingeborg Midttømme, en av de siste to biskoper i DNLK som inntil nå forfektet Guds ord med respekt for hans autoritet.

Glærum, 16.sept. – 2022

Dordi Skuggevik

Selv om politikerne bestemmer at kvinner skal kunne gi bort eggene sine for implantering i fremmed livmor, og St.Olav hispital i Trondheim igjen går i bresjen for naturstridig barneproduksjon, bør kvinner lytte til egen fornuft og egne morsintinkter og nekte å gi bort barnet sitt i form av ubefruktet egg – som i tillegg skal få en ukjent far i laboratoriet.

Mange menn har til alle tider sådd sin sæd for vær og vind, og har lenge solgt sin sæd som skal bli til planlagt farløse barn, men kvinner har ikke tidligere kunnet selge sine egg for å skape planlagt morløse barn.

St.Olav hospital bør ta tilbake sitt gamle navn: Regionsykehuset i Trondheim, og ikke skjende Olav den Hellige med å smykke seg med hans navn, for om 2 år, i 2024 feires 1000-årsjubileet for Norges første grunnlov, Kristenretten, der Olav den Hellige forbød familier å sette uønskede barn ut i villmarken for å dø.

Og hva er abort? Hva er planlagt farløse og morløse barn i fremmed livmor? Jo, det er et alvorlig brudd på Naturretten og på blykjølen i vår grunnlov av idag: Kristenretten av 1024.

Det er dessuten brudd på FN’s barnekonvensjon som slår fast at et barn har rett til kjenne sine foreldre og å vokse opp sammen med dem.

Norske politikere bør ta frem kompasset sitt.

Glærum, 15. Sept. – 2022.

Dordi Skuggevik

I Driva 2.september, står det igjen folk og uttaler seg om Todalsbrua, som om tiden ikke eksisterer. De liksom sviver rundt uten mål og me’ og drømmen om brua henger der framme et sted. De ber liksom om forlatelse for alle ting, står med lua i handa og nede ved døra og ber om almisser, liksom, og har enda ikke oppdaget at Todalsbrua er nøkkelen til effektiv kommunikasjon for et langt større område enn lokaltrafikken Surnadal – Sunndalsøra. Det er til å bli gal av!

Flere var tilstede da stortingsmann Frank Sve var her for en tid tilbake, og han sa følgende et par ganger: – Den dagen pengene er klare, må prosjektet være klart så spaden kan stikkes i jorda!

Er spaden klar til å stikkes i jorda nå da? Nå når Nordøyvegen er åpnet og Todalsbrua står for tur? Nei – spaden er ikke klar til det – for folket innpå her som liksom skal få dette til, de bare roter rundt: Istedet for å holde på planene og kjøre dem igjennom – begynner de nå å rote med tunell. (Jeg får behov for å gå ut på balkongen og gryle mot nattemørket!)

Og hva gjør Fylket? Gjør de noen ting? Dette er en FYLKESVEI!!!

Det ser ikke ut til at disse søvngjengerne i styre og utvalg for Todalsbrua fikk med seg hva Sve sa om penger og spade. Få i vår del av landet vet mer om veiutbygging enn Frank Sve. Han er fremdeles medlem av samferdselskommiteen i Møre og Romsdal, selv om han sitter på Stortinget, og der sitter han som nestformann i den nasjonale samferdselskommiteen. Når han sier noe, bør søvngjengerne på indre Nordmøre åpne ører og øyne, og de må bruke Sve! Og de må sparke inn dørene på Fylkeshuset!

Det kommer til å bli sunnmøringene som driver fram Todalsbrua, fordi de vet at Todalsbrua er nøkkelen til den indre snarveien Ålesund – Trondheim – uten høgdedrag. Det sa et par sunnmørske fylkespolitikere på et av møtene på Skei. Da jeg sa til dem, at Todalsbrua er nøkkelen til den indre snarveien Ålesund – Trondheim uten høgdedrag – sa de, med ettertykk: – Det vet vi vi!

Men, de lokale folkene her på indre Nordmøre klarer ikke å se dette poenget! Nei-nei, det dreier seg om å krysse fjorden mellom Surnadal og Sunndal. Det ser ut til å være hele deres verden. De klarer ikke å se sammenhenger i et større bilde!

Jeg traff for ikke så lenge siden en ung ivrig sunnmørspolitiker. Der fikk jeg orientering om alle prosjektene sunnmøringene nå har på søre Sunnmøre… Det er ikke få prosjekter de har på gang, bl.a. må de få oppgradert tunellsystemet fra Stryn og over til Østlandet gjennom Ottadalen – med tilkjøring. Så – hvis ikke den treige Todalsbrugjengen klarer å få spaden klar til pengene kommer – da går pengene til søre Sunnmøre, fordi sunnmøringene forstår hva som foregår.

Så bakpå som daglig leder Trond Skogseth og styreleder Lars Inge Kvande er i Driva idag, er det lite håp for at det noen gang blir Todalsbru – for folk på Fylkeshuset sitter og sover. Det er ikke mye liv i gjengen utpå Molde, hverken i byråkratene eller i politikerne. Vi får sette vår lit til sunnmøringene, som vil ha Todalsbru for å komme fort og effektivt til sine markeder nord for Dovre. Heia Sunnmøre!

Glærum 2.september – 2022.

Dordi Skuggevik